Prinsdal

Ingenting er hva det var. Prinsdal er ikke Prinsdal for å si det slik, du kan ikke dra til det samme Prinsdal to ganger, men det skjer også vesentlige forandringer, som at her er det blitt pub. Det var det ikke da jeg vanka her, gikk på skole her, Hauketo Skole, ungdomsskole, nybygd, 8. klasse 1968.
Nå er det problemer med nett her, men det er ikke veldig farlig, jeg tenker også at man ikke kan få alt på en gang, komme ut av vanen med at dette er bygd, før i tida gikk jeg ikke mye på pub uansett, videre er dette bussgarasjen, for Prinsdalsbussene, som nå heter noe annet og jeg tror ikke dette er vesensforskjellig, dette med busstransport, her, til Kolbotn, Greverud, over Toppåsen, jeg er lokalkjent, sier bare dette rett fram, denne røde bussen går til sentrum, Jernbanetorget, Oslo S og videre til Solli plass, før til Majorstua, jeg ser.
Prinsdal, et sted uten tog og trikk og T-bane, altså landlig, kan man si, ikke urbant her, men hyggelig, bussen går hver halvtime og det er ikke langt til Holmlia og tog, jeg ser Milan Kundera, tsjekkisk forfatter, for meg her, og drar på, han er fra Brno, der i syd-Tsjekkia, sørvendt, mot Donau, her er vendt mot syd og nord, til Kolbotn Oppegård Ski og mot Oslo sentrum, en overgangssone og et bosted, med skoler, på alle trinn til videregående, jeg ser, igjen.
Opplevde dette nå som litt low, for underdogs, Prinsdal, litt cowboy, harry, men Ski er mer harry, der var jeg for litt siden, i august-september, men dette Prinsdal er for meg først og fremst en vei, for bussen, den rød, med blå fartsstripe, til Kolbotn, vi får se hvor veien bærer videre.
Lukt, smak, lykt, oppover Høydalsveien til skolen, hvor besteforeldrene mine bodde, en periode, Høydalsveien 6, jeg bodde i Gladvollveien 39 og Ljabru Terrasse 30, videre denne gangen til Hauketo skole tok femten minutter, omtrent, jeg husker ikke helt, fra Ljabru, jeg målte nøyaktig tid på gangtid på den tiden, for jeg skulle rekke første time, nullte time fantes ikke da, jeg ser for meg klasserommet, tysklæreren, og nevner ikke navn foreløpig, av pietet, engelsk husker jeg som fornøyelig, en engelsk typisk dame, videre forming, bøker, på biblioteket, jeg skrev særoppgave om en norsk forfatter som er fra Røros, Johan Falkberget, fikk ikke til noe, videre er det ikke grenser for min sakken akterut i puberteten, kan man si, men jeg var yngre enn de andre, gikk videre på Forsøksgymnaset i Oslo.
Prinsdal, Hauketo, Hauketo og Prinsdal kirke, like her borte, en koloss, der har jeg aldri vært, men det er meg dette gjelder, videre inn i det grønne, fotballbane, hvor jeg var en smule bra, men ble aldri god, men jeg drikker øl her og sanser sola som kommer inn vinduet.