Smug, poteter, Oslofolk, Bergen er meget merkelig. Johnny Cash, typisk, dette er Bergen, den døde, helt, rett og slett, det hviler en helteglorie over Bergen, med Cash, all over, ja, og nei, det fins rolige strøk, det fins Bryggen, det fins almenningen, flere, og viser Fisketorget som sentrum..
Her på Vågen Fetevare, kafé, tarm, tidligere butikk, salami, fete saker, og vi ser fete bergensere med skip og borerigger og utsyn til en blind verden.
Bergen ser på havet, og på fisket, og ubåter og det militære, Bergen gjør honnør hele tida, og her er man orlogskaptein og skipsreder, eller intet.
Sånn sett er Bergen en utadvendt by, tar signaler fra kysten og havet og verden, peiler, over dammen, på det nye fra USA, Britain, slikt, Ludvig Holberg står på sokkel og er Erasmus Montanus blant striler som kommer med varene sine en båtreise herfra og skal handle.
Nei, hva kan man si om Holbergs tid, Holberg suite, Edvard Grieg, med blikk, i musikk, denne skotske familien som kom til Bergen, Greig, og gjørde seg kjent og Edvard i musikk og norskdom, Myllargutten, Ole Bull, fele, Noreg!
Jeg ser Bergen på nytt vis, mer fra meg selv, som den er, før har jeg regenerert Bergen, for jeg har bodd her, men nå ses Bergen.
Som lys, som en lilje, til og med en liljekonvall, som er verdt å betrakte nøyere, som den er, ut mot den store verden, full av inntrykk,
No comments:
Post a Comment