Sarpsborg

.



Hm. Trist by og et tempel. Meg, som er rimelig fordøyelsesanlagt, kan ikke få inn i huet at dette er en tusen år gammel by som Oslo og Krakow. Ett fett hvor gamle byer er, som den himmelske freds dass, som jeg fant her på senteret, uten betaling, det er sterkt. Tradisjon, hva er nå det, tradisjonsriket rett bortafor, nei, Gudvangen er tradisjonsrikt, de norske fjell og fjorder har jo lang fortstid, ble ikke født i går, som dette senteret her, som fikk miljøpris 2000. Gunleik Gudreguppa bor ikke her, så vidt jeg veit. Hvem drar til Sarpsborg, flytter hit, det kan være hvem som helst, selvfølgelig, men det foregår ingen folkevandring hit, Sarpsborg er ikke fashion, det tror jeg virkelig ikke og dette er da typisk norsk småby hvor folk får værra i fred.
Folk er like nerdete her som overalt, og mange reiser hit og dit og ikke minst taler om det på den herværende kaffebar slik at folk ikke skal tro de er provinsielle og locals, Paris og Madrid og Hei San, og så videre, på Bjørnejakt i Alaska med en eller annen fyr i minnet Nils Hønsvald som har gate her, denne parlamentarikeren fra Det Norske Arbeiderparti som laga den hønsvaldske parlamentarisme der man ikke kunne fravike partistandpunktet i noen som helst saker for noen av oss hadde snakket sammen med Hønsvald og Gerhardsen og Haakon Lie og Konrad Nordlie eller hva han het og dette er fortid, som ligger i veggene og det å frigjøre seg fra tradisjon er jo greia, dermed har historie interesse, at man ikke kan tro at sjefen på Borregaard bestemmer alt her på Hafslund og i Fredrikstad eller i Cubus eller i kirka og sjefen har ikke alltid rett, men det nytter ikke bare være opposisjonell, hvor er freaksa her, jeg så en antydning, det er jazz senter her og Dickens.