Hm. Det er flere tendenser i det polske samfunnet. Ser man historisk på det, er det ikke snøvlete. Blant de inkluderte i den oppegående kultur fins en diskurs som er frihet. Den gylne frihet, som var adelens privilegier fra middelalderen, der kongen etter hvert ble valgt, fra 1500-tall, at kongen var til bruk, ingen herre, og ble brukt til forsvar av landet i trengsel, bare.
Og moderne grunnlov kom i 1793, den andre i verden etter USA, før Norge 1814.
Ekstremt flotte polakker fins gjennom historien, som papa Witkiewicz, kunstmaler, som ikke ville ha sin sønn på skole, det ble Witkacy, den allestedsnærværende kreative person, nyskaper på teater. Lagde sitt første teaterstykke 8 år gammel.
Witold Gombrowicz, innovativ god forfatter, dekonstruerte all makt og nasjonalitet, en rekke flere, det er storslått. De ikke underkua polakker. Bronislaw Malinowski, grunnleggeren av sosialantropologi. Deltagende observasjon på New Guinea, lærte seg språket, kunne være helt som dem, de fremmede. Joseph Conrad, forfatter som skrev på engelsk, Lord Jim, Heart of Darkness, Almayer’s folly, om det ensomme menneske i vanskelige uklare omgivelser. Viktig. Utvandret fra Polen 20 år gammel.
Å leve, eksistere, der det synes helt umulig, kan polakker noe om. Godt. Skape frihet der man er, uansett hvor man er, litt og litt, erobre rom. Tenke. Være, leve, påvirke, i fullkommen ro. Zen, for å si det slik, nordmenn er mer berserker, tåler ikke for mange folk inn på seg, av tradisjon, troll.
Frihet i et samfunn, ikke bare alene på fjellet og i skauen nei. Takk.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment