Det er en inderlighet over polsk humor og ironi, det tar tid å forstå, skjønner, men ikke alltid er det like morsomt, det kan være passivt, maniert, alt er like morsomt og alle er dumme.
Jeg føler meg da frem og vet ikke alltid min arme råd, for det er noe sånn der godtete over denne humoren, der det er en gi-faen-holdning i det også, alt er håpløst, man kan ikke gjøre noe, bare ironisere. Protestere.
Så kan man søke å gå inn i denne humoren, språklig sett, se strukturer og videre slang.
No comments:
Post a Comment