Ut fra meg selv, uavhengig av det polske og Østeuropeiske synspunkt på tingenes tilstand, stiller saka seg i det rette lys, selvfølgelig, sammenvevd med Vestens egne erfaringer som folkegruppe. Vi var i den vestlige verden fra den kalde krigens dager og opplevde undertrykkelsen i denne blokken.
Videre, min oppvekst midt i dette preget av fredsarbeid, er nok i den gorbatsjovske stil, videre det å vise til en følelse av kvalme over det vestlige kapitalistiske system, der begrep som «kjøpekraft» og «forbruker» kom, noe som desimerte det levende mennesket. Man ble bare brikke i et økonomisk spill.
Frihet er jo noe annet enn det å kunne velge fritt på et kjøpesenter.
Hvem produserer varene, hvem eier produksjonsmidlene, organisasjonene, distribusjonsapparatene, det er ikke folket.
Vi får tilbudt varer vi ikke har bedt om. Må ta til takke med det, uten å kny.
Og blir indoktrinert av media-skvalder til enhver tid.
Blitt fortalt ting som ikke har med noen som helst sak å gjøre.
Salgbarhet er kriteriet. Markedet, liksom.
«Ja men kan du tjene penger på dette?»
Man veit.
Så man går under jorda, under et dekke av tilforlatelighet, og øver seg i tålmodighet.
No comments:
Post a Comment