Den franske revolusjon var starten i Europa på nasjonenes frihetskamp, 1789, Allons enfants de la Patrie!. Altså fedrelandet, frihet for fedrelandet, man snakka om generell frihet, men for mange var det prinsipielt nasjonens frihet, bryte lenker bånd og tvang, som i Norge og Polen.
Så skjedde det en del kamper utover 1800-tallet, den russiske revolsjon som styrta tsaren, teoretiseringer om frihet, videre den første verdenskrig som oppløste et stort keiserrike, Østerrike- Ungarn, men Tyskland tapte krigen og gikk i resesjon med inflasjon, da kom Hitler.
Hitler hadde stor empati og solidaritet med det tyske folk, men så en jøde på gata i Wien, kom i tanker, «er han der egentlig tysker?» Tankene begynte å spinne, nei, han er ikke det, han har ikke lojalitet til mitt folk, da ble Adolf Hitler antesemittist.
Denne hendelsen, beskrevet i Mein kampff, derav hele holocaust, kan man si, man ser at det å forstå at et menneske ikke støtter OSS er en alvorlig sak for noen.
-han er ikke lojal?
Aha??
Og tankene begynner å spinne. Lojal ja, nei, kanskje ikke, kanskje man ikke kan tro på han der likevel, kanskje han baktaler meg, spinner renker mot meg, hvorfor er han hele tiden så smørblid, for eksempel.
Spion? Dette har jo skjedd gjennom verdenshistorien. Og Hitler begynte å se jøder flere steder, for eksempel i avisene, i politkken, politiske partier, høyt på strå, og kanskje det var sånn også, at de støtta hverandre for å komme seg innafor her og der, forfordelte sine, som er en greie i flere deler av befolkningen.
«Innvandrere oppfordres til å søke», og så videre, kvotering, som er det tydelige i vår tid, men hvem kjenner hvem.
No comments:
Post a Comment