Det er vel noe her, dei skal alltid klaga og syta, kjerringa mot strømmen, ja de penga, bensinprisene, og så videre, latterlige ting ved vårt hjemland faller en i øynene, der vi aldri liker noen som helst annet enn oss selv, altså, vi liker ikke oss selv, nordmenn er misfornøyde med det meste, trist som faen.
Ok, videre er vi tvangsnevrotiske på en forestilling om at det gjelder å følge med, vite, det meste, videre er det et norsk uttrykk «han kan sine ting», det å skjønne er ikke norsk, det er stygt.
Det å kunne er greit, nok, kunne bygge et hus og slikt, kunne hogge ved, men det er videre ikke helt greit i det hele tatt, for innsikt, i hvordan du og verden er er en helt annen ting, totalt forskjellig, hvem ber deg om å hogge ved, din dritt, det er ikke vanskelig, du fryser, du trenger brensel, det er bak dette, som helt essensielt, du gjør det som er nødvendig, du må.
Og å sette opp telt er jo lett, og så videre, fiske, bli kjent med folk og finne fiskeplasser som er gode, tatt fra erfaring gjennom tusenvis av år, via kjentfolk, hogge skogen uten at du bruker den opp.
Nei, det triste ved nordmenn er et eller annet tull om at det er de beste som dør, omtrent, det er å slite og streve etterhvert på protestantisk manér, slik at man blir gammel og grå og dør glisete og misfornøyd, for det er det som er greia, et troll.
Nei, nordmenn suger.
No comments:
Post a Comment