Polens historie

 

Når man her forsøker å gå dette opp, tilforlatelig, til bruk i dag, er det meg på hjertet å se dette landets beliggenhet i Europa først, det ligger mellom stormakter. Det er viktig fra for 2-300 år tilbake, da Tyskland og Russland ble kjemper. Østerrike-Ungarn i sør, så i lang tid var dette en trefronts-krig, Polen var delt mellom disse tre i over hundre år, fra 1795 til 1918.
Østerrike-Ungarn var gammelt, fra før 1500, og hadde tradisjon med mange nasjonaliteter innen deres grenser, der var det mest romslig, de nye stormakter Russland og Tyskland var mer monolittiske på nasjonal basis, tålte polakkene dårligere. De skulle innlemmes, det skulle de, og polsk ble spesielt forbudt som språk lenge i den russiske delen.
Polakkene gjorde opprør, nå og da, eksplosjoner skjedde, så maktene rundt ble forvirra og kunne ikke stole på polakkene, et opprørsk folk.
Ja, dette er den polske frihetstrangen, som folk, de har dette fra gammelt av og det kan man etterspore, hva har konstituert Polen som nasjon og folk, det ligger i det blå, for meg, for hva er spesielt ved det polske folk i forhold til andre slavere, før i tida var det ETT språk fra Thessaloniki til Baltikum, man forsto hverandre over hele dette området, gammelt slavisk språk, på flatlandet, når kom polakkene til syne.
Sånn sett er Polen landet nord for Karpatene, det er det, mot Østersjøen, den slaviske nasjon som har en fjellkjede i ryggen i sør. Godt. Og dermed er Polen landet rundt elva Wisła.
Dette har vist seg å ha betydning, må man kunne si, det slaviske folk som hadde fjell som forsvarsverk i syd. Polen. Det holdt de på, Krakow ble hovedstad.
Videre, det som synspunkt, polakkene er omringet, og det er det som er greia, synspunktet, der de fikk kontakt med svenskene også fra nord, svensk konge Sigismund Wasa flyttet hovedstaden til Warszawa år 1596.
Krakow kunne ikke lenger styre landet med fjellene i ryggen, det var en ny tid, reformasjonen, med masse kriger rundt i Nordeuropa. Warszawa.
Jødene kom år 1500, drevet ut fra Spania, samtidig kom jesuittene, og så må man se på europeisk historie under ett.
Makt, forskjellige nasjoner kjempet om hegemoni, i verden. USA vant. Engelsk ble verdensspråket. De andre murrer.
Polen er dermed nå en søt liten masjon nord for Karpatene, idyllisk, renslig. Greit.
Polen hadde hatt nok med å forsvare seg, ble aldri hegemonisk. Russland ble det. Tyskland er desimert. Temmet, som Østerrike.
Så den nye tid hvor verden er poenget, ikke nasjonen, har løpt fra den polske drømmen, det er for lite i vår tid, det er en bygd. På landet, smått, smålåtent, ekkelt, lokalt, det består av locals og lokale størrelser som ingen andre har hørt om. Polakkene er sure. Det gikk ikke som de ville.
En ubetydelig nasjon i verdenssammenheng. Verden utenfor Polen fins for polakkene IKKE. De skal holde seg til sin gamle smålåtne romantiske drøm. Godt. Der er vi nå.