Kikkere

Det er meg på hjertet å analysere nåtiden som kikkersk. Folk kikker på hverandre, på TV, på internett, mener masse ut fra et blikk, prater som de har vett til og kikker på nytt, gjennom kikkert, kikker folk i kortene og lurer på hva jeg skriver her jeg sitter på pub og har en merkelig forsamling i øyekroken, som jeg ikke kikker på, men føler, deres nærvær, de er fra Nederland og England og slikt og minner meg om et fuglerede som kikker på naboredet og lurer på om de bak har fått ny bil eller nytt TV eller nye venner eller har vært på nye reiser, nei, i det hele tatt kikker de på folk.
Jeg ser dette fenomenet, mener det er en diagnose på vår tid, der folk ikke snakker sammen, men kikker på hverandre, ut fra en mening om at det er viktig å få med seg hvordan folk er overalt, i dette redet, reiret, kikker folk ut fra sandkassen sin, en hederskront betegnelese må være at de ikke er rede til å snakke selvstendig, de må se på hva venna mener før de sier noe som helst ut fra egen mening, om de vil ha skoda eller lapskaus eller bare slappe av, hva de skal studere eller lese eller ha en mening om Pink Floyd eller Nicolas Harnouncourt, dette er deilige saker, folkens.
Jeg ser de er nervøse over å være i et fremmed land, som seg hør og bør, og kikker på meg, jeg kan være til hjelp, dersom det er det om å gjøre, jeg vet litt her, men det er ikke meg imot å bare være en limpinne som de kan glo på, for jeg skjønner hva de driver med, de bare kikker.