EU

 

Europa, den europeiske union, samla og ikke samla, med nye medlemsland, unionen går av skaftet hele tiden, ikke mye å rope hurra for, nei, de har mista oversikten, klarer ikke å integrere seg skikkelig, med nye språk og nasjoner nå er det ytterst problematisk, for øyeblikket er dette splitta.
Jeg har bakgrunn fra norsk EU-debatt, 1994, 1990-1994, der jeg søkte jobb, jeg er i dette nå og friker litt ut i minner, om tur til Sverige og Finnland, med avstemninger der før Norge, vi står utenfor, sto mot presset, svenskesuget, alt, ble standhaftige og vant selvstendighet, vår rett, da.
Wystawy, utstillinger, i det hinsidige, vi ble annerledeslandet, må vite, jeg meldte meg inn i Senterpartiet etterpå, som norsk bonde, dette måtte jeg inn i noen år, fint.
Ja, jeg får dette bevisst, denne tiden, framover midt 90-tall, møter, her og der, ble verdsatt, Oslo Senterparti, videre er dette en greie i verden, så ble det hardt, jeg kom ikke på lista, videre er det det å si at RV har jeg samme historien i, nå SV, best, ikke autoritært, rett og slett, mest frihet.
Hm, mø! Bonde, i Polen, det er skikkelig ille, i mange år, mange hundre år, serfs, de nederste på rangstigen på flatlandet, skulle bare jobbe, slaver, stille kanonføde i krig, ble sterke og dyktige, men ikke verdsatt som annet enn mat, nei, i Norge mer stolte bønder som ikke ville med i EU, Senterpartiet, en norsk kraft, utover landsbygda, er det fortsatt, massevis av ordførere, hei!
Stavanger, byene har ikke store senterpartier, bondepartier, Bergen og Oslo minst, Trondheim, Drammen, byene er noe annet.
Bakstreversk, nå, ikke forholde seg til EU, klart, nå er jeg i en annen tid, en annen sammenheng, der regionen Europa må sies å være mitt ståsted, for øyeblikket, mitt utgangspunkt, hermed sovner jeg ikke.
Her er vi, her er jeg, trenger noen å diskutere dette med, deg, på blogg, hei, hva skjer, hyggelig! Skal vi til Brüssel? Danmark? EU er nå ikke ondt, ikke noe annet enn pragmatisk, et ståsted, et fylke, Island vil søke, og dermed er det aktuelt igjen for Norge, jeg ser at jeg liker dette, vi suges mer med.
Jeg er ikke redd for EU, nei, polakkene er, Tsjekkia er, de sammenlikner EU med Sovjet, under overherredømme, jeg føler meg til stede i dette, en myndiggjøring av nasjonene skjer nå i Europa all over, land, mot region, på Svalbard er det tøft, der mister du jobben og blir sendt hjem dersom du ikke fungerer, det fins ikke noe sosialkontor nei.
Den cartesianske vending, var store greier, i Europa, der man tenkte selv og satte opp hypoteser, jeg sitter ringside og følger med på dumme debatter om dette, der man tror man veit fordi man veit, har peiling, studert idéhistorie og sosialantropologi og slikt, men ikke er med selv.
Filosofien setter et selv. Det er poenget, det begynte fra begynnelsen, med Platon, Descartes var en viktig figur, fyr, i dette.
Jeg tenker, ergo er jeg, cogito ergo sum, jo, logikk, poenget er at han satte tanken først, egen tenkning, ligivende som faen.
Dette er filosofisk underbart, prøve alle påstander med deg selv, tenke gjennom det. Fordøye, der er sannheten, ikke noe annet sted, det er ditt liv, mitt liv.
Jeg pruster, peser, jeg definerer meg ikke med mitt standpunkt, rett og slett, jeg tenker selv.
Sergé Poliakoff, kinklianekoff, André Kouprianoff, fransk skøyteløper, med russisk-klingende etternavn, armensk, vi ser inn til Igor Ter-Ovanesian, sovjetisk tresteghopper, best i verden, fra Armenia, dette området, stort land på Marco Polos tid, verdens første kristne stat, ja, verden henger sammen, på meg, slik er det.
Jeg har prosjekter på Armenia, Silkeveien, til Kina, over hele verden, det er poenget, det er viktigere, og bruker de politiske institusjoner der de måtte forefinnes, som EU, Norge, Polen, dette er det relle, dermed fins EU for meg nå, sentrum i Brüssel, til bruk.
Så da bråker jeg ikke, ser EU som legitimt og fint, flott, hindrer krig i Europa, får folk til å se utover sine landegrenser videre mot verden.