Det er klart jeg er ivrig nå, til tider sikkert for overivrig, for å komme inn i dette landet mer og mer og lære meg språket og bli kjent med menneskene og kunne prate skikkelig hvor som helst og når som helst og på trikken og gå på kino og på konsert og i parker og treffe folk der de måtte forefinnes, dessuten gå på museer og i det hele tatt leve helt som polakk her mens jeg forefinnes i dette landet, som jeg ville vært i England og Tyskland og desslike, bli like god i polsk som jeg er i tysk, og så like god som i engelsk, der jeg ikke har problemer i det hele tatt.
Nei, jeg ser, dette er det som er målet nå der de snakker som de har vett til overalt, som de gjør i Norge, i Bodø og greier, på perrongen i Fredrikstad og på Bastøyferja og i Skien, der det slumper til at jeg kommer i samtale med folk, på toget fra Mo i Rana og sørover, nei, det er sjelden man får kontakt med sidemannen på fly.
Venner får man via venner, på kafé, ved å bli invitert på fest, slik er det, i dette likner Polen sikkert på Norge, mitt hjemland, dermed er man tålmodig og rolig.
No comments:
Post a Comment