Polen er i format. Et firkanta land på alle måter, mer firkanta land fins nesten ikke i verden, bare se på kartet, verdens mest kvadratiske land.
Det kan vel finnes noen Afrikanske land som også er rimelig firkanta, Zaire og Angola, for eksempel, det bør studeres nøye, men uansett er polakker rimelig firkanta.
A4 er noe annet, det er 9 til 4 -mennesket, straitinger, det er noe ganske så forskjellig, nordmenn er A4, men ikke dermed så veldig firkanta.
Nordmenn anerkjenner unntak fra regelen. Polakker gjør ikke det. Rett og slett. No mercy.
Blokkbebyggelsen, for eksempel, firkanta.
Oppussing, firkanta. Kan det ha noe med kommunismen å gjøre. Produsere statlige mennesker.. Det nye mennesket, alle mennesker er produkter, lærer jo vulgærkommunismen, og Polen som et rimelig autoritetstro land og folk antok dette uten problemer. Javel, sjef!
Mye i dagens polske mentalitet kan forstås ut fra dette. Sjefen har alltid rett. Man skal krype for sjefen.
I siste instans Gud og paven, det katolske hierarki.
Vel fins den polske frihetsdrøm, men den er bare for noen få utvalgte, adelsmennene, magnatene, de kunne gjøre hva de ville, og undersåttene retta seg blindt etter dette.
Delegatene til riksdagen hadde bundet mandat fra sin magnat. Full frihet.
Enighet måtte ha blitt til på forhånd, mellom frie menn, riksdagsmøtene var bare en rapport fra den diskusjonen som hadde funnet sted på forhånd, i baksetet, bak bakteppet. Der beslutninger blir foretatt. Møter og hemmelige møter og slikt.
Josef Piłsudski, statssjef fra 1918, styrte etterhvert fra baksetet. Hvem styrer nå. Man kan lure. Pilsudski gikk av, men var fortsatt Polens sterke mann inntil han døde.
Det fins vel ikke en slik sterk mann nå. Da hadde man hørt om han. Lech Wałęsa er det ikke, for eksempel, nei.
Så det har skjedd ting, Polen er mer et reelt demokrati.
Så langsomt går dette gamle bakteppet i oppløsning, man har stemmerett.
No comments:
Post a Comment