Klub Aktora

Når nå påsken nærmer seg her i Polen, tar de på seg findressen etpar uker før Palmesøndag og ordner seg uteservering selv om det er kaldt som faen. Høytid, må vite, på hovedplassen i Polen, nei jeg mener Kraków, er det uteservering på de mest mondene stedene nå, de har også kanskje varmest sol etterhvert på dagen. Proletarstedene gidder ikke det der. Für Turisten!
Det er en rekke glorete kafeer her, forøvrig av ymse innhold, ser man litt nærmere på det, klub Aktora er mitt sted her, fordi det er skuespillerkafé.
Her føler jeg meg hjemme, her er det åpent og hyggelig, vel og merke innendørs, ved vinduet, her kan jeg se hva folk driver med, er inspirert.
Man stiller seg ut, legger seg ut, legger seg flat for turister med feit pengebok, gullvisa og greier, man skal ha sin del av rikdomskaka i verden, som turister i Krakow representerer for polakker, verken mer eller mindre. Faen! Kom med spenna!
Gøy. Det er stress og mas på denne plassen, som er 4 hektar stor, 200 ganger 200 meter, litt avlang, det er som åtte fotballbaner, jeg har ikke finni størrelsen på Petersplassen i Roma i tall, men den er neppe større.
Det fins en koloss av et hus midt på plassen her som skygger for utsikten, på Petersplassen er det et temmelig annet vidsyn, men dette er også sakralt, av en ganske så annen karakter. Vatikanet, sentrum i katolisismen.
Krakow ligger for faen meg ikke langt etter, så har de hatt pave og greier, det borger for stolthet hos den alminnelige polakk, det merkes tydelig, nå er det en tysker, men pytt pytt, vår pave var nok omtrent det beste som har hendt verden på lange tider, derom kan det ikke herske noen som helst tvil.
Har man sans for sånne detaljer, er det lettere å overleve i Polen, se skuespilleriet, dumheten, innadvendtheten, nasjonalismen, som er upåklagelig til stede overalt.