Om nasjonsbygging

 

Bestefar og bestemor var født før 1905. Min far var på Grini under krigen. Jeg deltok i kamp mot EU mot 1994. Reiste rundt kysten og leste dikt, reiste til Finnland og Sverige, for å ta EU der, videre opptrådte en del steder og var møteleder på Blindern på debatter, skrev roman som het EU. Det folkelige Norge kom fram. Husker fra en stand i Kristiansund, en lokal politiker kom bort og spurte om de visste hva en kjent kjendis mente om EU, de bare flirte av ham. Vitsa om han etterpå. Slapp a'!
Før 1905 var Norge ikke, perioden 1814-1905 er tida for den store berømte norske diktningen, man produserte også Edvard Munch og en rekke gode kunstnere.
Dette er gjengs i Europa, på den samme tida. Polen ikke minst.
De tre store dikterne i landet er fra samme tid.
Nasjonalromantikken. Det kan jeg forstå.
De beste diktene jeg har laga er mine kampdikt mot EU. For frihet.
Den borgerlige dannelse forstår ikke slikt. Frihetsdrømmen. Wergeland er bare et nasjonalt klenodium, Ibsen også.
Arne Garborg ble kalt jærbu og europear, han hadde jordtilknytning tilbake og kunne dermed vide seg utover. Der ligger det.
Man må ha backing i egen bakgrunn, My home town. Bakgrunn, familie, venner, sted. Ljan. Jeg.
Drømmen om falskhet, bli «globetrotter» går ikke, finner jeg ut, det er ullent, man må kunne se sine røtter.
Man kan ikke sage over den grenen man sitter på, begynne der man kommer fra.
Galleri Starmach i Kraków har nå utstilling med Jerzy Nowosielski, en polsk komponist, Krzysztof Penderecki blir framført til uka.
Hm. Polen. Warszawa. Kraków. Gdańsk. Łódź. De fire største byene. Szczecin, havneby, ved den tyske grensa, Póznan, midt i Polen, regna som den mest typiske polske byen, Wrócław, Lublin, store byer. Som Oslo.
Jeg ser dette flatlandet mot nord, Østersjøen, ikke klare geografiske grenser i øst og vest, men i sør. Tatra-fjellene, Karpatene. Landet nord for Karpatene er Polen. Som har vinglet litt mellom øst og vest, men det er landet nord for Karpatene, det landområdet som er skjermet sørfra ved Karpatene. Der.
Zakopane i syd, ved foten av fjellkjeden.
Slik er land ramma inn, Ungarn på den ungarske slette, Tsjekkoslovakia på annen måte, i dag delt mellom Tsjekkia og Slovakia, men rimelig likt språk.
Norge og Sverige har en rimelig naturlig grense ved fjell i midten de også, grensa mellom Sverige og Finnland er Bottniska viken.
England er en naturlig enhet, som Italia. Spania og Portugal på den iberiske halvøy. Fjell mellom.
Portugal mot Atlanterhavet, Spania mot Middelhavet.
Frankrike er hav-land, Tyskland innland.
Østerrike vender mot syd med elva Donau.
Bratislava er slavisk grenseby. Ungarn begynner der Donau svinger rett sydover. Man ser.
Landene, nasjonene er i landskap.
Dette gir mening.
Sverige er delt i landskaper, fra gammelt av, den administrative inndelingen er en annen, i län.
I Norge følger fylkesgrensene mye landskap. Naturlig inndeling.
Rygjafylket, for eksempel, det er dialektoverganger mellom fylkene. Møre og Romsdal er grensefylket mellom Vestlandet og Trøndelag. Nord for Stad.
Der er dialektovergangen inni fylket, midt i, før fulgte bispedømmegrensen denne dialektgrensen. Møre.
Nordmøre og Sunnmøre har helt forskjellige dialekter, Romsdal er mot nord, men grenser mot sør.
Bli bevisst. Bli opplyst.
Magyarorzág. Navnet på den ungarske stat. Magyarenes land. Stolt. Magyar ország, siste delen høres ut som «årsak».
Da kommer Ungarn og det ungarske språk nærmere.
Man kan si at det kan oversettes med «landet som er bygd på den ungarske grunn».
På polsk heter Ungarn Węgry, uttales «vengri», som minner om Ungarn, engelsk Hungary, reminiscenser av hunnernes land.
Włóski, Italia på polsk. Tyskland heter Niemcy. Dette er gammelt!
Og man kan spekulere i hva de ordene betyr, vilt, selv, begynne der man er selv. Hjemme. Heime i stuggu. På Hadeland eller Brekken i Trøndelag og så videre. Ta det derfra.
Nie på polsk betyr nei, eller ikke-, og ordet for Tyskland høres ut som Nemlig! Fonetisk, det italienske som Floskel.
Niemand på tysk betyr «ingen».
Videre.
En klagesang høres i Polen, det er et oppkomme av krøll her, etter den polske frigjøringen i 1989, polakker sier at Polen ikke ble fritt igjen før dette årstallet, med en periode etter 1918 som mest var en forberedelse til den moderne polske stat, okkupert av tyskerne under krigen og av Sovjet etterpå.
Nå er Polen en stat.
Titt titt! Masse rart og raringer kommer fram, undertrykt gjennom mange år, grunnfjellet kommer til syne, oppdages, som den polske nasjonalismen og kirken.
Polen for begynnere, kan man kalle dette her.