Røkke

 

Det er rimelig sært til tider, det som skjer, der Toska og Røkke er figurer i Norge som lurer folk med onkel Skrue – drømmer, nei, trist. Da må man ta tak, til slutt, denne egosentriske nasjon må ta ansvaret selv her, som har produsert en del nyrike fjols, rett og slett, kulturløse barbarer er det vi er.
Rett og slett, trist, men dette ses nå, dermed kan jeg ta tak.
Telefonterorristene, en assosiasjon, jeg fører forholdsvis dårlig regnskap med mine penger, tar det intuitivt, etter å ha tenkt over det i form, hva som er godt å bruke penger på, hva ikke, hva som er nødvendig og saklig og utgifter man kan unngå.
Nå som saken er klar, er jeg rolig, er på jorda, dette tømmerfløtende norske der man driver risky business med kalkyle, der Røkke har fortalt at det lett kunne gått galt, ekstremsport.
Å prate med slike folk hadde vært å ønske, i tidlig fase, videre er jeg ikke helt meg selv i øyeblikket, den norske drømmen om å bli rik kommer blant annet fra Askeladden, bli kongen på haugen og slikt, kunne diktere.
Masse spenn, hva skal man med dem, nei, jeg føler meg trakassert i dette der jeg har interesse av flere land enn jeg har vært i, de vil kunne berike meg, føler jeg, gjøre meg mer livsdyktig, som USA, for eksempel, Denver Colorado, ta det derfra, der det fins min slekt, til å begynne med, de skal jeg treffe i sommer, sannsynligvis, hikk!
Og der jeg har et filmprosjekt som trenge realisering, og et stort teaterprosjekt og et filmprosjekt til, og så videre, selv dverger begynner i det små.
Til dette trenger jeg penger, det skal gudene vite. Nei, slik er det bare, en rasjonell handling og plan trengs da, men så skjer det ting på veien.
Nei, dette er meget flott og interessant å diskutere, snakke om, der den norske gromgutten og svigermorsdrømmen er vårt ideal, eksportert til USA som the American Dream, make a fortune, og så videre, som Askeladden, hetse dette er meg dermed nå endelig på hjertet.
Klare seg sjæl, den norske drøm.
Fyllestgjørende dermed, dette må komme fra vikingtida, der det å bli helt var greia, konge, i Geiranger og på Fjordland, den norske sjef overalt ses dermed som en urkomisk skikkelse. Helt konge å være sjef!
Jeg forsterker min kritikk av dette mølet, der de norske nyrike er fullstendig kulturløse og mener de har fortjent penga sine, herjer vilt med intetanende godtroende, som meg, som i oss har den samme drømmen, bare har blitt misunnelige.
Skape godt miljø, god stemning, for liv og arbeid er jo målet, der man har seg selv i fellesskap med gode mennesker, da kan man få realisert sine prosjekter.