Morgen

Det er vel ikke like lett med dag alltid. Natt er noe annet, drøm noe fint, videre i denne selvforståelse fra kontoret i påska pervo sier jeg som god satanist at faen. Jo, god som gull er bilen utafor, jeg er innafor, på den måten at kontoret mitt funker rettledende, en påskepils til begjær kan kjøpes i butikken nå, nerafor, sokkeletasjen, dette er prega av de pludrende påskeartiklene jeg har lest her og der i avvisa.
Kode godkjent, der kom mobilen på, det krevdes en omstart nå. Omstart ja, av hva da, av påskefeiringa? Mulig, det er i god tro jeg skriver dette nå. Ikke det at jeg er godtroende, hva nå enn det vil si, nei, fra Polen til Norge er ingen spøk, fra og med i dag slapper jeg godt av.
Lener meg tilbake i kontorstolen, imaginært, som på ferie, på nordmenns vis, smiler, tenker, ser ut, såvidt, på gata, der det ikke er snø, ser det norske samfunn tydeligere.
I relieff, vanlige folk, kaftan og greier, mulig lusekofte, det kan vi se etter snart, etterhvert, der det katolske Polen i perspektiv, hva er følelsen her. Sterkt.
Se det norske samfunn som noe annet enn selvfølgelig.
Dermed er denne «godstolen» et norsk symbol, der man skal «trives», veldig norsk, og noe sånt har de sikkert neppe i Polen.
Ro, ferie for folk.
Pliktene er der ikke, da er nordmenn annerledes, trives skal man da, og slåss og krangle, i den protestantiske verden, lykke til på ferden.