Norge

Man kan betrakte Norge som protestantisk. En sukkerunge, rett og slett, som slikker på fingrene hele tiden i stolthet over at de har penger, penger på bok. Man tror at penger man tjener er ens egen fortjeneste, man er utvalgt.
Stoltheten over at man selv «har arbeid» er meget tydelig blant folk, og at man tjener nok penger il å kunne stå oppreist.
Forsørge sin familie.
Det er ubetalelig, i humor, den norske mann i hus og hytte, med denne stoltheten så utenpåklistra at det halve kunne vært nok, for å se det mildt, folk som har «fiksa det», som det så fint heter, og skjønner ikke samfunn.
Slik er ikke katolikker. For dem er arbeid en plikt, en nødvendighet, så so what, ingen kan skryte av noe.
Dermed investerer protestanter mye mer seg selv i arbeidet, sliter vesentlig mer, for der skal man bevise at man er et godt menneske.