Det er friskt og deilig og i friluft med løstsittende klær med griser i bingen og kua på båsen rautende. Det er nok neppe som i Norge, men ellers har vi det bra og spiser og drikker til den store gullmedalje og rettene er de samme, for å se dette i stort er det polske bondelandet rimelig rolig og fornuftig som i Danmark og Norge og snakker tilforlatelig om hva de driver med og viser fram jorda som de dyrker og slår og pløyer dessuten er det en smile vinterbeite i fjellene og vi får folk til å komme på stuene og snakker.
Det er flate jorder og veier og landsbyer som i flatlandet ellers i Europa og det er ikke stusslig norsk oppunder Jotunheimen, Stusslegstugu i grisgrendte strøk, det er frodig og fint og flott og gressganger og kyr og det liker jeg.
Det er noe her som ikke er lenger, adelsherrens myndige drift av sine eiendommer, det var i gamledager, da han eide alt og ingen slapp unna pisken og de fikke ikke utdannelse og ble drevet som slaver og måtte stille krigere hele tiden og var et lidende underkuet og plaget folk, disse bøndene, men hva drev de med under jorda, i sine muldvarpganger, mon tro, det var såmenn ikke lite.
Det smuldrer hen dette skillet mellom by og land for man skjønner at byfolk spiser mat fra landsbygda og det er slutt på de tider da borger erobret landsbygda og beskyttet det, by og land, hand i hand.
No comments:
Post a Comment