Israel

Yom Yippur-krigen, 6-dagers-krigen, det er i minnet, nå med Palestina, Gaza, Vestbredden. Mossad er regnet som verdens beste etterretning, og vi vet.
Noen ganger er dette enkelt, vi kan snakke om det, andre ganger mer tense, jeg føler meg tillike som en som ikke vet nok om dette området, Libanon, Jordan, Irak, Syria, tilliggende herligheter og dette med islamismens oppkomst, fra Egypt og slikt, Iran, det er sterke saker, i verden i dag. Merkelig.
Islamister tror ikke på holocaust.
Hva skjer.
Man søker en verdensforklaring, som vi alle, det er det det dreier seg om, og det gammeldagse er å prøve å finne syndebukker, hvem som har skylda for de dårlige tidene. Nå. Brennpunktet i verden. En vane.
Tsjetsjenia er for meg et viktigere brennpunkt enn Israel, selvfølgelig, dette er viktigere, vanskeligere å forholde seg til, er ikke i media hele tida, i Russland, tidligere Sovjet, der står et slag.
Fronter.
Hva gjøre, jeg ser meg selv tråle folks meninger om dette, det er få som ikke er falt i skyttergraver, på den ene eller den andre siden, dette er virkelig ikke min konflikt.
Jeg solidariserer meg med de som solidariserer seg med meg, det er alltid utgangspunktet, kjemper mine egne kamper.
Løsningen er alltid å bygge ut sine egne nettverk, det er veien, det skaper fred.