From Poland with love.

For å se på denne faglige utviklinga, i selvinnsikt og forståelse for det polske folket og det slaviske og verden, ser jeg meg selv som et redskap mer nå enn før, jeg kan brukes. Det å bivåne dette samfunnet i en ny utvikling, innebærer en sovende smørje av gamle fordommer i dette landet, som vi kan se på oss selv, her er nasjonalismen på vill vekst, med klan-tendenser overalt, profesjonsmedgjørlige folk søkes i enhver stilling, sjefen har alltid rett.
Noen som kjenner seg igjen?
En nøkkelrolle spiller nok politiet og fengselsvesenet her, og rettssystemet, som nok er rimelig tilbakeliggende i forhold til det norske, middelaldersk, det med human fangebehandling skjønnes rimelig ukjent i Polen, er du dømt er du dømt, og må ta konsekvensene. Vann og brød. Huff.
Et samfunns kvalitet kan vurderes på måten det behandler sine svakeste. Kriminelle er her typisk subb, down there, noen man kan hate. Man ser det på gata, at det er greie folk som regel, i Krakow, men så er det noen som er svært fjerne, ute. Ikke narkomane, men tiggere og fylliker, lasaroner, er vel det nærmeste norske begrepet man kan bruke om dette. Disse menneskene. De har det ikke lett, heller ikke trygt. Det synes svært vanskelig å være utenfor i det polske samfunn. En klan.
Åpenlys prostitusjon fins ikke i Krakow, jeg får nøye meg med å si det, har ikke innsikt i andre byer.
Mitt perspektiv er Krakow, selv om jeg såvidt har vært i Warszawa og noen små bilturer rundt i området ved Krakow. Omgivelser.
Polen oppleves som et lukket samfunn. Det er bare polakker her, 97 prosent etniske sådanne, ingen innvandrergrupper. Noen rumenske sigøynere, færre enn i Oslo.
Mange ganger tar jeg meg i å oppleve polakker som en flokk, der det ikke er innsyn. Det jobber jeg med, nå enkeltindividet. Da må jeg se om jeg selv har tendenser til å være flokkdyr. Viktig.
I flokk og følge kommer turister til Krakow, det er lett for polakkene å forholde seg til, en fremmed flokk, blir betraktet som ville dyr, omtrent. Huff.
Ikke lett å være turist i Krakow, du blir behandlet meget nedlatende. Underlig sak. Jeg har besøkt mange land i Europa, Polen er det desidert verste på den fronten, tsjekkere er for eksempel mye mer lune og vanlig menneskelige, forstår usikkerhet. Det gjør ikke polakker. En polakk skal alltid være sikker i sin sak. Målrettet og bestemt, ikke rom for tvil i Polen. Huff, veldig veldig surt.
Dette trekket er rasistisk, hat mot folk som ikke er som dem, helt vilt.
En polakk er alltid en av gutta, Polen er en bande.
Hvor alle skal være enige.
Går man rundt alene, som jeg, for det meste, oppleves jo også bra folk, vennlighet, det styrker.
En polakk er nidkjær, uvennlig til det stormende, på nøyaktighet. Konkret.
Der er de uhyre stressa.
Du får igjen på øret, alltid, når du betaler (groszy, 100 groszy er 1 zloty), det setter de sin ære i, være pinlig korrekte til enhver tid, også i tøyet og i det hele tatt. Et ytterst korrekt samfunn.
Enten er du korrekt, eller du er boms. Verken mer eller mindre. Slagghaugen av bomser opplever jeg at tiltar. Dette systemet er fullstendig umenneskelig. Komisk, ingen kan leve slik. Ha ha ha.
Uttrykket «bedre med litt skitt i krokene enn et rent helvete», tror jeg nok ikke fins i Polen nei. Kan finne ut av dette.
Så Polen er helvetet på jord. Interessant.
Dette helvetet ha jeg nå vært i i 2 år, fram og tilbake, til sammen 10-11 måneder. Observert. Observert. Deltatt.