En analyse av øst og vest

De kommuistiske arbeiderstater, øst for jernteppet, er fortsatt på en måte en realitet, her i Polen er arbeideren fortsatt helten.
Arbeideren er stolt, gjør det han er satt til.
Under kommunismen på slutten var produktiviteten i Polen meget lav, 30 prosent, såvidt jeg husker, lavest i verden, de styrende hadde ikke tillit.
Og Polen under kommunismen er en historie for seg, med gigantisk utenlandsgjeld en periode.
Leninverftet i Gdańsk, hvem jobba de for, hvem kjøpte skip og tjenester her. Var det krigsskip?
Jeg ser meg selv på den tiden, 1980, U-båten i Karlskrona, hvor ble den bygd? U-båter i norske fjorder ble sett, særlig når forsvarsbudsjettene skulle vedtas.
Jeg skjønte lite av dette, ser nå en mellomting, krig.
Det var en verdenskrig mellom øst og vest om hegemoni. Cuba-krisen 1962.
Man rusta opp med atomvåpen.
Polen lå i den sovjetiske sfære, og dette ble ordna på slutten av annen verdenskrig, der de seirende møttes på for eksempel Jalta og delte verden mellom seg.
Stalins øye.
Egg. Verden balanserte på en knivsegg. Skinke, det var ikke varer i butikkene i øst, lange køer ble kringkasta, få i Polen fikk kjøtt.
Barnedødeligheten i Sovjet ble sagt å være meget høy. Kursk. Tsjernobyl, i Ukraina. Ting frika.
Den tida krever en analyse, jeg har ikke sett noen god tekst om denne tida.
Polen-historikeren Norman Davies mener at alle kommunister i Polen var skurker. Feil.
Man jobba under de realitetene man var i. Det var verdenskrise.
Kjøtt. Bananrepublikker. Hvor kom velstanden fra, i USA, hvor kom fattigdommen fra, i Afrika. Exploitation, ble det sagt, på venstresida på den tiden, at den rike verden utnytta den tredje verden og gjorde dem til rene råvareprodusenter som de fingjorde og tjente masse spenn på.
Ok, er det riktig.
Jeg lurer, ser på polske arbeidere i dag, her konkret utafor blokka jeg bor i, et stort arbeidslag som legger nytt deksel på blokka og maler, isolasjon, holdt på over to uker og er snart ferdige. Greit. Hvem betaler. Hvor får de lønna fra. Privat kapital? Kommunen? Dette er kommunalt eid. Har borettslaget de spenna?
De har sannsynligvis tatt opp lån, men dette er en engangsutgift til nødvendig vedlikehold, bra. Men er det godt arbeid, fornuftig arbeid, bare kle blokka med isopor? Lite problem med kulde her om vinteren ja, men Polen er avhengig av olje og gass fra øst, Russland, man sparer på fyringsutgifter. Dette er Polen.
Polen isolerer seg mot Russland, mer og mer.
Jeg får vondt i magen. Dette er ikke rasjonelt.
Ja, da ser jeg måten polakkene tenker på, de skjønner ikke verden, skjønner bare Polen, Polen skal igjen bli en pen have slik man tror det var i renessansen og så der. Og vist fram i det polske folke-epos Pan Tadeusz, om det lykkelige livet på landet der man drev ut russerne.
Handlingen lagt til 1811, der Napolen dro gjennom Polen for å ta de stygge fæle russerne. Rett og slett. Ha ha ha.
Ja, slik er det, gammel mytologi, Pan Tadeusz er verdens fineste romantiske diktverk. Polen.
Tilbake til gammel tenkning, og dermed kan Polen forstås.
Øst og vest, det gammelromantiske, og katolisismen, som en spesiell polsk greie, i Øst-Europa, tilsvarende Irland, til tider, under Roma, åndelig sett, en monolittisk struktur som er verdensomspennende, via Spania til hele Latin-Amerika, for eksempel, Filippinene.
Romerriket, som det store senteret i vår del av verden i mange hundre år. Men ikke så lenge, som skikkelig stort, hvis vi sier det begynte med Cæsar. Da bare 400 år yppig.
Egypt, Babylon, Kina, de gamle store kulturer, India.
Så kom små bråkete folk i Hellas og Palestina, med stor åndelig påvirkning, filosofien og kristendommen.
Det er vår bakgrunn.
Thermidhor, den franske revolusjon avskaffa religionen, tilbake til naturmånedene, noe slikt, og dette må studeres nærmere.
Øst og vest, mye er ren retorikk, vist ved slikt som Faust, og jeg skal gå nærmere inn på dette, overbevise noen ved å si du er snill og slikt, sjekke damer, huff, det ser man på en del kommunister, som mener det rette, men det er bare for å imponere. Sterke helter! Menn! Frihet likhet barskap!
De gikk av skaftet.
Men idéretningen kommunisme er en del av den store europeiske åndsretningen mot frihet.

Snekkergata

 

Ulica Stolarska, snekkergata, fra Pierwszy Lokal, det første lokalet i gata, er en liten bakgate der en del konsulater ligger, blant annet det amerikanske, ved siden av Tram Bar, som dette sendes fra, på Pierwszy lokal er det ikke internett, men det fineste stedet i byen, et sted jeg tråkker innom når jeg kan.
Ved en trykkfeil skrev jeg Snakkergata, og her kan man snakke ja, her! Jeg gjør etterhvert det og skal ta meg en krupnik etterhvert og i og for seg har jeg vært håndlanger for polske snekkere i Norge, som alle har hatt og ser arbeiderne gå på og jobbe som de har vett til uten pause.
Jeg har undra meg over denne polske arbeidsmoralen, der de spretter en pils og tenner en sigg og jobber 8 timer i strekk og alt er i sin skjønneste orden.
Filmskaperen Rainer Werner Fassbinder fra Tyskland jobbet også slik uten pause, har jeg latt meg fortelle, døde 36 år gammel, brant seg ut, disse polske håndverkerne veit jeg ikke hvor gamle er blitt, i fortid, men de er ikke masete mens de jobber, jobber rimelig rolig og strøkent, meditativt.
I ettertid ser jeg stresset, rett og slett, det tok tid, de stresser egentlig og griner på nesa hele tiden, fullstendig kjørt når de er ferdig, men skal være tøffe, det er greia. Rovdrift på seg selv.
Jeg ser dette preger meg her, har lett for det samme selv, jeg er uhyre påvirkelig alltid i Polen.
Snekkergata ja, hvor ligger fluegata, flue på veggen – gata, nei, det er merkelig dette her at alle steder her er så forskjellige at man ikke skjønner noenting etterhvert, fullstendig satt ut hvor det skal være i diverse artige miljøer.
Nå fikk jeg meg et fett smørbrød her med ost og skinke til 2.50 zloty, fem spenn, og man kan si at dette hjelper godt, på næringa, før tæringa, men jeg vingler forskrekkelig i denne byen, det skal være sikkert.
Det forestående presidentvalg om to uker, har jeg interesse av, men ikke nå, ikke alltid, der har jeg ikke så stor påvirkningskraft, selv om jeg har en mening her og tar saltomortale til PO Platforma Obywatelska når det skal være, for de er de folkelige og moderne.
Det er fra den positive opposisjonen mot kommunistene, for under den tiden, før 1989, ble partimedlemmer kalt kamerater og resten ble kalt borgere, obywately, rett og slett, så PO er partiet for hele folket.
TVP her er eid av det andre store partiet, PiS, Prawo i Sprawieldiwość, Lov og Rettferdighet, og jeg kan analysere dette nøyere nå og få forstand på det, gi en mening om dette, at PiS bare er retthaversk, et dømmende parti, slik en del polakker er, bare prata om alle som gjorde noe galt for tusen år sida, det er det. Døm dem!
En typisk polsk mentalitet, personer uten tillit, til seg selv, til egen dømmekraft og fremtidsvisjon, intet klart selv på disse folka, de bare kikker på andre hele tida og finner ut om de kan kalles gode mennesker, ok.
Skurk! PiS er bare opptatt av å finne skurker, ikke minst fra kommunisttida, dette er barnlærdom og man kan gå nærmere inn på dette og se selv.
Helter og skurker ja, det er det gamle Polen, men slik er ikke PO, de finner sin plass i Europa som egen stat mellom mange andre og statsminister Donald Tusk fra PO står i spissen og nå står presidenten for tur til å bli deres, Bronislaw Komorowski.
Videre, her i snekkergata snekrer jeg sammen en type reportasje, nie prawda, ikke sant, for å forestå begivenhetenes gang bort til Tram Bar inni huset, langt inni lokalet, som sulten på mer stoff.

Tullerusk

Her i Krakow er det mye å se, mye, mye å hvile i, mye å sense, mange raringer, på mandag kan jeg komme til å si noe annet. Følger man stier her, for eksempel Florianska eller Grodzka, de to store turistgatene her, kan man komme ut for hva det skal være, jeg kan tenke meg det er som i Venezia eller Firenze, jeg har vært i Roma, den er for stor til at turister preger byen, dessuten er den for kosmpolittisk, det er mer som Bergen, på Fisketorget, der busslast etter busslast kommer med turister, og Svolvær, faktisk, i Oslo er turister ikke noe problem, man ser dem bare her og der av og til og bryr seg ikke.
Å bli klar over sånt, for eksempel, en helt enkelt ting, har tatt tid og mye hodebry, men jeg har ikke hatt fokus på det.
Kraków er en turistmagnet.
Jeg har helt andre interesser her, vil integrere meg med folk og bli kjent, det primære mål fra dag 1. Det er det mange som ikke har forstått og oppfatta, i Polen som i Norge.
Mulig jeg ikke har forklart meg godt nok, her, til folk, men jeg er ikke emigrant, ikke det motsatte, ikke turist, jeg bare utvider mitt virkeområde.
Bofast, sier folk, man må jo bo et sted? Nei, jeg bor her jeg bor til enhver tid og er der jeg er og hva er spesielt med det.
Kraków, jeg går rundt og ser folk, nå på en ny kafé i byen laga av en stor polsk avis, Gazeta Wyborcza, velgeravisa, som ble til i 1989, og har slike kafeer nå i et tjuetall byer i Polen. Bra sak. Så er det her det skjer, på en måte, jeg drar inntrykk og kikker litt på nettsida deres og avisa ligger her til gjennomsyn, noe for Dagbladet?

hei

 

Hva er skjønnhet, hva er sannhet? Her i Krakow er det litt som Aker Brygge, der man går rundt, ikke at det er like dyrt, men det er like dumt, og man kan snakke om at her tror folk de er i begivenhetenes sentrum, noe de kan skryte av etterpoå når de kommer hjem, mest det, Jeg har vært i Krakow!
og det er nok det som er den største grunnen til folks reiser hit, at de kan si på jobben neste uke at de har vært her, og få skryt, og så kan andre si at det var en god idé, og så blir dette poppis og alle drar hit uten å få med seg en dritt, man har vært her.
Ok, men her er det ting og tang å forstå, ta gata Florianska, som snart her vil få en nærmere beskrivelse, i tillegg til Wawel slottet, kanskje jeg skal bli turistguide her ja, det hadde ikke vært dumt, men det er det som er greia at jeg har sett en del dumme guider her som bare skryter av at byen vår er så fin! Det er det jo ingen som gidder å høre på, så de vender det døve øret til og blir dumme kjøpesenterjegere, man produserer de turister man fortjener.

Kraków still life

 

I Matteusevangeliet kapittel 16 står det «Fariseerne og saddukeerne kom til ham. De ville sette ham på prøve og ba ham vise dem et tegn fra himmelen.  2 Men han sa til dem: [«Om kvelden sier dere: 'Det blir godvær, for himmelen er rød',  3 og om morgenen: 'I dag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk'. Himmelens utseende vet dere å tyde, men tidenes tegn kan dere ikke tyde.]  4 En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.» Dermed gikk han fra dem og dro bort.»
Tegn. Denne slekten krever tegn, er dette gjengitt som. Polen er i dag utsatt for problemer, først flyulykken ved Katyn, dernest flom. Og dette er stort tema i media. Fremmed for Norge.Katastrofe, wielka tragedia, fælt, fæle saker, jeg er her og bivåner dette og vet virkelig ikke hva jeg skal tro, trist som faen, er alt jeg kommer på i øyeblikket.
Med Tsjernobyl i minnet, i det svarte, i Ukraina, ikke så langt fra Kiev, og så videre, the great gathering here av alskens nasjonaliteter og turister, inspirerer meg heller til å tenke på Kraków som kommende hovedstad i Europa, der alt skjer, der alle impulser forefinnes, fra øst, vest, nord og syd, og hele verden, en metropol!
Still life ja, dobra pogoda i dag, fint vær, ikke skyfri himmel, men varmt og gløtt av sol, det meldte virkelig ikke værmeldinga i dagtidlig nei, der sto det mørke skyer og regn. Beklager.
Hva er en værmelding? Det er forusigelse basert på erfaring, der man har masse data og tolker dem og ser dette kan føre til en mengde ting, selvfølgelig, for eksempel best scenario og worst scenario, dette er vitenskap.
Man lurer på om værmeldinga for Kraków er depressiv og kom til å presentere worst scenario ja. Nå, i den stemninga som Polen for tiden er i. Katyn-massakren opp av dage, det er ikke uinteressant for den jevne polakk, og man tror at mange polakker tror at russerne sto bak flyulykken (uansett). Dette er Polen.
Nå er ferdsskriveren frigitt, til offentligheten, jeg har lest den engelske oversettelsen av de siste minuttene, ikke noe der som tyder på noe som helst sabotasje, selvfølgelig, det skjønte jeg med det samme, det var for eksempel tåke og gammelt fly og en mengde ting til som tyder på at om noen har skyld i dette er det polakkene som her tok for store sjanser.
Fortolkning, i beste mening og verste mening, igjen vitenskap, kan man si, som fanden leser Bibelen, er den gjengse greia bak folk jeg kjenner sin utlegning av Bibelen i Norge for tiden, jeg tar dette med ro. En tekst er en tekst.
Krakow hot spot, Krakow er kosmpolittisk, Krakow fins, Krakow er, og har en daler av fleng i sitt hode, som jeg kommer på å si, en nydelig by med så mye ved seg at ingen har sette maken, der alle bygningene er helt spesielle og krever års studium, for å si det slik, der The amber collection er et helt universitetsfag.
I en annen gate, ulica Gołębia, nummer tre, fin kafé, helt rolig i universitetsområdet, med øl og røyk, kommer jeg på at still life ja, Krakow er i live.

Identitet

 

Krupnik, en suppe, og en type sprit i Polen, bege deler kalles det samme, dessuten szarlotka, som hovedsakelig er eplekake, men noen steder fins som epledrink, jeg ser dette dobbelte her, merkelig, leter etter liknende i Norge, hjemme.
Hvor som helst har man et sted man kommer fra, et opphavssted, en sykehusfødsel eller en adopsjon, og man husker noe og er fortalt andre ting, det første jeg husker godt er min flytting da jeg var to år og 8 åneder, omtrent, vi flytta til Ljan.
Så husker jeg andre hendelser og tenkninger og opplevelser, fra tida ikke lenge etter og så på meg selv som en som ville bli venner med alle, hadde ingen hemninger der.
Og jeg oppfatta meg selv som sterk da jeg var fem år, i den betydning vi kaller sterk psykisk.
Hvordan andre oppfatta meg, er deres sak, og videre blir man her og der preget av andres oppfattelse av en selv, folk kommer med råd, påvirker en, det ringer en bjelle, venner er folk som oppfatter en selv som likeverdige, i den betydning at man blir hørt på og tatt på alvor, hvor selv forsøk blir tatt inn og grunna på, ens usikkerhet, ens svakhet.
Oppfatta helt som seg selv, i trygghet.
Noen kunne kalle dette kjærlighet, i mangel av noe bedre ord, og det skjer i øyeblikk. Tillit.
Hvordan man oppfatter seg selv er avhengig av hvem man er sammen med.
I gode forhold er jeg meg meg selv med hele min historie, alt er sant og godt, forstått og til å ta inspirasjon av.
Intet fins ikke, hele mitt liv fins, hvert mikrosekund, hver drøm, alt. Alle følelser, alle godtgjørelser, alle nerver. Alt.
Det fins ikke ondt da, i tillit. Og det går begge veier.

Jozefa

 

Ulica Jozefa, en gate i Krakow, går fra Szeroka til ulica Krakowska, lang, en trang gate som til tider byr på en hyggelig stemning fra Polen, fra jødetida her og ble i sin tid kalt Kazimierz' broadway. Til hva da? To hell? Man har en følelse her, i denne gata, som nå spiller seg ut på data, Josef drømmetyderen er dette etter ja, merkelig sak, det er et spill i denne gata, i farger. Og vi går litt frem og tilbake, ser oss om og er her for en tid.
Videre inn i en ny tid her, etter Jesus, for å si det slik, de skriftlærde jødene trodde ikke på ham, og i synagogene har ordet virkelig ikke blitt kjød, der er det tekster oppstilt som gjelder.
Teksten taler til jøden, Talmud, som de leser, i skoler, cheder, her og der, borti gata her, og vi ser inn i den jødiske virkeligheten til å ta og føle på, der Freud var jøde, er det blitt meg fortalt og vi ser Franz Kafka og andre på en maskinmessig nåtidsvurdering av Israel som fenomen og vilje.
Jeg ser inn i den polske antisemittismen som virkelig føles nå som nerve og vet ikke om jeg kan si noe om det, om jeg har mot til det, i øyeblikket, men den er der, det er rett ut sagt noe som ikke betar, og vi snakker.