Surmulende

Oppfyllelsen av ønsket om å kunne polsk lar vente på seg, trist er dette, og ikke mas med dette, er du snill, vi snakker ikke samme språk, i overført betydning, Polen er gammelmodig, jenter pynter seg for å bli gift, dette holder ikke.
Polen er en mer kjønns-segregert kultur enn Norge, rett og slett, det godtar jeg rett og slett ikke, min primærkontakt er med jenter, alltid og til enhver tid, det stopper ofte opp da.
Av og til får jeg litt napp, for slik er livet, at kjønnsovergangen er det som gir liv. Da kan jeg lære språk, jeg er beinhard i dette, uten videre uten å tenke over det, for det er i slike forhold alt skjer, hei! Cześć!
Ok, dette er greia, jeg har en plan der, uten å frike ut på det, det eneste som virker, snakke med jenter.