Analyse

Når man inviterer folk på lunsj, er det sprikende hva som kommer fram, av informasjoner, man får noe tak på det dersom man er aktiv. Man må lytte, føle på stemningen, en mottagelse her og der, ting skjer, ting sklir, meninger brytes, jeg går på.
Snusfornuft kommer, i forskjellige avskygninger, må man regne med, vidsynte perspektiver fins neppe, men i denne forsamlingen tåkeprater man som best man kan, for å desinformere.
Man er lunken, lukewarm, overfor Barack Obama, tar for seg the president-elect og sier at han får en vanskelig jobb og slikt, noe man selv altså ikke ville klart, egosentrisk tale.
Overkompetent, vi tror at Barack Obama vil løse børskrisa, for det der kan han nå, med masse folk rundt seg.
Og poenget er ikke at han skal løse dette alene, nå skaper han team.
Jeg joiner, rett og slett, deltar, påvirker, der det er mulig.