Kontor

Jeg som ikke er flink til å skyte langskudd, som ikke har dette som heter skuddbein, vet ikke helt hva jeg skal si når monsunen setter inn. Nei, vi er ikke helt på linje med de som sier at de har en greie på å lage reiseskildringer, for flertallet, for hvem er disse menneskene, de er dumme, for de har ingen interesse av menneskene de møter, vi ser i vind dette frekke som er den europeiske reisende, fra fortid, erkebergenseren for eksempel, man har ikke skjønt poenget, som er å bli kjent overalt hvor man er. Man leser en reiseskildring fra 1949 og humrer en smule, men dette er bare dritt.
Jeg ser inn på en pub i Krakow og lurer på hvor man her kan sette seg i rolig flukt, finner et sted ved vinduet og slapper av, desslike snakker de på en måte mer sant her enn mange andre steder i denne byen, selv om nettverket ikke virker, føler jeg meg hjemme her, jeg surner ikke av den grunn, her er bra. Pierwszy lokal, heter det her, såvidt jeg forstår, det første lokalet i gata som heter Stolarska, Snekkergata, og dette blir min pub.