Stille del av Krakow. Av Polen. En ting er at det ikke er skranglende trikker her, men det er det ikke i Krakow sentrum gamlebyen heller, og der er det ikke biler, men det er det her. Stille. Bånn i bøtta, var jødene, under krigen, i rennesteinen, mobbet, steinet, sparka ned, uten forvarsel, hundsa, plaga, så drept, i stort, og det er ikke jøder igjen her nå.
Men bydelen med veggene består. Klinisk rent for jøder.
Klart man kan skrive seg inn i en klagende tradisjon her, men det er det nok av, nå er dette historie, som Djenghis Khans nedslakting av folk, poenget er nå å levendegjøre historien, forstå, til bruk.
Videre, videre, rundt i gatene, med lys og lykte, se, se, se, undertiden i snitt, som et fengsel, andre ganger med håp, mer med fremtid, hva skal denne bydelen brukes til, i all sin gamle elendighet, her fins massevis av kafeer, det hippe Krakow er her, der det er som Blitz, for å få noe sammenlignbart ut av det, sort rockemiljø, Kampen Verksted, feterte moderne unge svarte mennesker nå også med laptop
og det viser seg en stemning som er mer annerledes enn man oppfattet ved første øyekast, der bydelen var meget vanskelig å sette seg inn i, danne seg et bilde av, få form på, gateretningene og slikt, der man nå ser at dette synker i havet mer og mer som gammelt historisk monument, på tide.
No comments:
Post a Comment