Krakow virker gammel. Sånn sett tusen år gammel, som de eldste norske byene, men her gjenstår mye, for her er bevart, her er ikke bomba, noe videre, og her fins historien søtt. Direkte.
Nei, mye som skjer med dette, i folks bevissthet, som flyr rundt her og fotograferer, som jeg, som nokså ny i dette gamet og tar turistbilder og mine bilder og vi forsøker å sette en snert her.
Videre suses det gjennom byen og forskjellige gater i denne gamlebyen som er så stor at du kan gå deg bort, for her er så flatt og ved første øyekast ses alt fullstendig likt ut.
Og det er slik det bare er, for man kommer seg inn i denne byen litt og litt, via for eksempel
Nei, litterært sett er denne byen en mangelvare, som turiståtsel og kawiarna u literatow var før samlingsplass for forfattere og visstnok tynt til det ugjenkjennelige, men man aner det som er i veggene som gammel venn av lesning og skriver seg inn i en tradisjon her uten å gjøre noe som helst for det, i dette stemninga i bakgården ved klosteret her som tør være fyldig omtalt i andre bøker og skrifter og forskning og historiebøker, her kjennes bare ideen om Krakow som en slags hestehandel mellom nord og syd og øst og vest og denne gigantiske bymuren på 50 meter bred eller mer som ble rivi for hundre år sida som igjen andre kan ta seg av
No comments:
Post a Comment