Sorry

 

Det er meg en greie her på nett å ikke si for mye, noe som kan støte folk, så jeg har en greie på tunga som jeg ikke sier direkte, dermed sier jeg noe annet, nemlig at i Polen gjelder det å være patriot, videre er det jo slik i Norge også, men ikke alle steder er det like viktig og interessant, bortsett fra noen fotballag, ikke landslaget, men Vålerenga og Brann og Rosenborg og slikt og Start, det er ikke Oslo som støtter sitt lag, men Enga, sentralmakta driter i slik lokalpatriotisme.
Nei, patriotisme er for undertrykte mennesker og grupper, i Europa, de polske patrioter har lang hevd og historie, som i Norge, vi vil vinne, under krigen, og så videre, det er ikke patriotisme i England og Tyskland, men i Irland, men meg bekjent er dette mest på fotball for tiden i alvorlighetsgrad, videre er det patriotisme blant små land i Østeuropa og minoriteter som ungarere i Slovakia for tiden, nei, man ser.
Polen og Norge ses dermed som havende fundametalt lik historie de siste to hundre år, da nasjonalromantikken blomstret begge steder på 1800-tallet under fremmed åk, da fikk begge land en skikkelig nasjonallitteratur som nok hadde stor betydning for at nasjonen frigjorde seg seinere og konstituerte egne stater, for Norge Wergeland, videre nynorsk, men ellers har det seg slik at den polske patriotismen er sterkere enn den norske for tida.
Det polske folk har vært MER undertrykt enn det norske, og den polske patriotismen i eksil på 1800-tallet antok meget ekstreme trekk, man skulle dø for sitt, land, for frihetens rike, videre en ren messianisme, at dette var Guds vilje at Polen er det viktigste landet i verden som skulle gjenoppstå i himmelens rike og gi alle verdens folk frihet.
Og det har vært perioder hvor polakker direkte har vært utryddet, som under andre verdenskrig, slik var det ikke i Norge, nordmenn kunne greit overleve dersom man ikke involverte seg i krigen da, så ikke polakker.
En gradsforskjell, muligens, men det er klart at Polen er flatt og lettere å innta og kontrollere enn det fjellete Norge, her kunne man gjemme seg bort mye lettere før i tida, det har gitt trekk til den norske nasjonalkarakter, selvfølgelig, videre er det mye å si her.