Om jøder

 

Det er tiltrengt mulig å se på folk som folk, dessuten på jøder som jøder og polakker som polakker, og så videre, totninger som totninger, videre arbeiderpartifolk som arbeiderpartifolk, vålerengasupportere som vålerengasupportere, å betrakte en gruppe kan ha en del for seg.
Videre, det er denne forfatterens intensjon her å alminneliggjøre slik objektivisering, vi gjør det hele tiden, vi kan betrakte indianere og iranere og Oslofolk og hva som helst, karakterisere vår nære familie som vi vil, det står oss fritt, dessuten samer og finner og svensker og dansker.
Hva karakteriserer folk fra Revetal? Noe, nei, jeg ser ikke det at noen kan si meg imot her, dessuten er dette interessant, hele tiden, hva er greia med en fra Torino, fra Bamberg, fra universitetet i Tübingen, en fra Novosibirsk, Moskva, vi er alle fra en kontekst.
Man kan ikke betrakte seg selv slik, bare andre. Meg selv er fri, en annen enn det påståtte, jeg kan se på min fortid og ta det i øyesyn og frigjøre meg, jeg kan se bundethet i meg selv, i min fremtreden, det som hindrer min kontakt med andre mennesker.
Ser jeg rigide trekk i meg selv, er jeg fri det.
Så dermed til dette med gruppering, det fins jøder, men det fins ingen jøder, personlig, heller ikke noe som helst annet, i det personlige møtet fyker alt slikt vekk. Prompte. Du må være åpen, ellers vil ingen samtale finne sted.
Da fins ikke sosialklienter eller kriminelle eller SV'ere eller i det hele tatt, du møter et menneske. Det fins ikke kunder, det fins personer i butikken som du må forholde deg til og eventuelt snakke med. Personlig. Mot dette syndes det fryktelig.
Her er jeg i Krakows jødebydel, Kazimierz, fint, yndig, viktig, deilig, opplysende, på ul. Szeroka akkurat spist is på restaurant, ute, der jeg ble tiltalt som turist, på engelsk, av en servitør, før jeg fikk sagt kake, han kunne ikke vite noe om meg, men jeg ble oppfatta som turist, dum turist, behandla ekkelt og nedrig, jeg ble sur, men bestilte, god is, videre et tysk par ved siden av meg, og kelneren snakka tysk til dem og polsk med sine kolleger. ok.
En greie, på turiststrøket i jødebydelen, en kafé som heter Ariel, med uteserving, akkurat varmt nok til å sitte ute ja, greit, jeg fikk blikk for helhet, hus på andre sida av plassen her, hei, dette er en plass, selv om navnet er et gatenavn, den brede gaten, ul. Szeroka, og vi er i Kraków Polen, Polska, men ikke for det, dette er virkelig viktig, folks, for her er rasismen innebygget, du snakkes ikke til som menneske, men som «turist», uten videre, det er nazi.
Hadde jeg vært polakk, ville jeg svart på polsk, muligens, men ikke sikkert, for dette var ekkelt videre kan jeg ikke noe for det annet enn å si noe dritt om dette spøkelset her, dette er horror.
Slik er polakker, de skiller skarpt mellom sine egne og andre, og det at han prata engelsk fungerte som en ren test. Han ville ikke ha noe av mitt eventuelt prøvende polsk, som mange andre liker i dette landet, neida! Du er værsågod ikke polsk hvis du ikke er som oss!!! Enten eller.
Da kan man skjønner hvordan jøder hadde det under krigen, du var utdefinert i utgangspunktet og hadde ingen rettigheter uansett hva du sa. Dø!
Nei, jeg ser dette er mekanismen, da som nå. En objektivering av den andre.