Når man ser på nerven i folks bevissthet, dreier det seg for tiden om en klagesang, uførløste stemninger, frustrerte forhåpninger, dårlig øl og manglende kontakt med andre mennesker, der man ikke kommer til klok samtale, bare til utvendighet, da degenererer også offentlig samtale til bare å dreie seg om penger.
I fred og ro kan man i stedet for få kunnskaper om realiteter, om hva som skal til for å hjelpe venner i nød, her er det en tørst om rettferdighet, som er greia for to jeg kjenner, de er ikke i noe annet.
Salige er de som tørster etter retferdighet, står det i Bergprekenen, jo ja, visst, men dette med rettferdighet, det er en gjensidig greie, hva er rettferdighet, temaet for Platons dialog Staten, ingen enkel sak, det å oppnå rettferdighet for en selv er ikke mulig, det er en erfaring, at man får lønn etter fortjeneste, beklager, the kafka experience, du kan ikke forvente skryt.
Utakk er verdens lønn, norsk, det er riktigere, i erfaring, man er i vånde og griner.
Det dreier seg heller ikke om å ha rett i en diskusjon, da kommer man ikke videre.
Her er nerven ja, i vår tids bevisshet, alle skal på død og liv ha rett.
No comments:
Post a Comment