PO-SWE-NO

 

Når det dreier seg om en direkte linje Norge-Polen, går den via Sverige. Sverige og Polen har mange og lange forbindelser gjennom historien.
Kongehusene i Europa var totalt tvinnet opp i hverandre, så polske kong Sigismund Wasa fra 1587 hadde svensk far og polsk mor.
Dermed inntok den svenske slekten Vasa fra Gustav Vasa 1521, den polske trone og hadde den til 1668.
Intermingled, og man kan gå opp dette videre med disse gifteforbindelsene overalt rundt omkring og dynastier og adelsfamilier, dette skriver seg etter mitt vitende fra senmiddelalderen da de italienske byene begynte å dominere.
Dermed er Europa ett, byene hadde betydning.
Sigismund Wasa flytta hovedstaden i Polen fra Krakow til Warszawa, det ble permanent, fordi han var konge i Sverige også.
Martin Luther. Reformasjonen fikk betydning for en rekke ting. Helt avgjørende hendelse, det forrige skisma fra 1000-tallet med den ortodokse kirke, dreide seg bare om hvem som skulle være sjefen for kristendommen.
Med Luther oppsto det kristne individ, katolisismen ble stående med tesen om den kristne lærer. Altså en renessanseskikkelse, Luther, den nye tid fra 1500-tallet viste fram individet, og det kom ny filosofi med René Descartes' Cogito ergo sum.
Man kan rendyrke dette.
Det frie individ, die Gedanken sind frei, dette er det moderne. Sant.
Dermed er Polen som katolsk land et land som har lærere i åndelige spørsmål, paven som den høyeste autoritet.
Sverige ble protestantisk, fra Gustav Vasa, en mann folk bragte til å bli konge da danskene prøvde seg mot dem med blodbadet i Stockholm 1521, da samla Sverige seg og kong Gustav Vasa ble sterk.
Politisk sett medbragte protestantismen at kirken ikke fikk eie noe, så alt kirkegods tilfalt kronen. Kongemakten ble sterk i Sverige da.
Svenskene begynte etterhvert å herje i Europa, inntil Karl den tolvtes død i 1718 markerte slutten på Sveriges storhetstid, da feide Peter den store inn på den europeiske arena.
En ny tid.
Ok. Russland fins fortsatt som stormakt.