Ikke lett, nei, for å se problematikken rundt det er denne koblingen som skjer nå hele tiden et unikum for meg og jeg forsøker å formidle det til andre på en rekke forskjellige måter, fra Gdansk til Sarpsborg, videre i en fjern fortelling fra Drammen en gang og langs elva Wisła i Kraków.
Drammenselva kan sammenliknes med Wisla, en fiskesuppe på Bragernessida gjorde susen en gang en vårdag omtrent 2003, godt og fint og fyldig og rosa, der man huska på en flytebrygge.
Videre til språk, som var lettforståelig før i tida, før franske revolusjon der alle kunne polsk i Europa og man flytta på seg mellom adelshoffene hele tiden, så reiste folkene seg og det kom i fokus, målbar en stor sterk kraft og vi ser første verdenskrig som førte til frigivelse av en rekke nasjoner og Norge med og Finnland, på samme tid og vi er der vi er i dag.
Grenser som sånn sett mye er bestemt utenfra.
Hitler skulle ha makt til EN nasjon, den tyske, det ble forferdelig, men man red stormen av.
Så sluttet den kalde krigen og man kom inn i nasjonenes Europa, noen holder fast på domener, men det vil ikke vare.
Norge og Polen, to fremmedfolk, vesentlig sett ikke for meg, lenger, men for alle jeg kjenner som kan dette landet sitt og det er det, denne reisa frem og tilbake hele tiden, skjønnes mild og deilig, men så skal jeg altså fortelle om det til andre, ingen skjønner en dritt. Gru.
Vel, jeg må være tålmodig, selvfølgelig, for å rive ned murene, gjerdene, setter jeg opp cabaret i Krakow 19. oktober, i første omgang.
No comments:
Post a Comment