KREM

Kreativt og mangfoldig arbeidsliv, en organiasjon jeg er med i, skal på møte i dag for å snakke fritt i flere timer, saker kommer spontant. Nå er det slik i mitt firma at det trengs produksjons-stønad, folk, penger, til meg, videre er jeg i min egen arbeidsplass hvor som helst jeg er i verden.
Zwölf Uhr, i Tyskland, nei, jeg eier ikke BMW eller Volkswagenwerk, jeg eier mine egne produksjonsmidler for en tekst, videre en mobiltelefon, nja og så videre har jeg tilgang en del steder blant annet til et kontor, med flere, dermed kan jeg virke i verden.
Det skal bli bedre, gudbedre, et saueskinn brettes utover gulvet i nord, jeg går ikke på en smell her, for dette er bærekraftig, drive med sau, i Grong Nordtrøndelag, i det minste en appelsin til meg selv, på ski.

http://www.krem-norge.no/

Brorskap

Alle menschen werden brüder, fra Beethovens niende, den franske revolusjons visjon. På den tiden manglet de søsterskap, sikkert derfor det endte i blod, masse vold, som den russiske revolusjon.
Skjønner.
Men det å frikoble seg fra sin nasjon er menneskets viktigste oppgave, omtrent, bli bevisst sin egen nasjonalisme, sin tullete patriotisme, det er klart man kan ha dette relativt, sin egen gruppe, sitt eget miljø, det beste for meg og mine venner!
Et fellesskap i verden, jeg er der og bygger det stadig ut.

Røkke

 

Det er rimelig sært til tider, det som skjer, der Toska og Røkke er figurer i Norge som lurer folk med onkel Skrue – drømmer, nei, trist. Da må man ta tak, til slutt, denne egosentriske nasjon må ta ansvaret selv her, som har produsert en del nyrike fjols, rett og slett, kulturløse barbarer er det vi er.
Rett og slett, trist, men dette ses nå, dermed kan jeg ta tak.
Telefonterorristene, en assosiasjon, jeg fører forholdsvis dårlig regnskap med mine penger, tar det intuitivt, etter å ha tenkt over det i form, hva som er godt å bruke penger på, hva ikke, hva som er nødvendig og saklig og utgifter man kan unngå.
Nå som saken er klar, er jeg rolig, er på jorda, dette tømmerfløtende norske der man driver risky business med kalkyle, der Røkke har fortalt at det lett kunne gått galt, ekstremsport.
Å prate med slike folk hadde vært å ønske, i tidlig fase, videre er jeg ikke helt meg selv i øyeblikket, den norske drømmen om å bli rik kommer blant annet fra Askeladden, bli kongen på haugen og slikt, kunne diktere.
Masse spenn, hva skal man med dem, nei, jeg føler meg trakassert i dette der jeg har interesse av flere land enn jeg har vært i, de vil kunne berike meg, føler jeg, gjøre meg mer livsdyktig, som USA, for eksempel, Denver Colorado, ta det derfra, der det fins min slekt, til å begynne med, de skal jeg treffe i sommer, sannsynligvis, hikk!
Og der jeg har et filmprosjekt som trenge realisering, og et stort teaterprosjekt og et filmprosjekt til, og så videre, selv dverger begynner i det små.
Til dette trenger jeg penger, det skal gudene vite. Nei, slik er det bare, en rasjonell handling og plan trengs da, men så skjer det ting på veien.
Nei, dette er meget flott og interessant å diskutere, snakke om, der den norske gromgutten og svigermorsdrømmen er vårt ideal, eksportert til USA som the American Dream, make a fortune, og så videre, som Askeladden, hetse dette er meg dermed nå endelig på hjertet.
Klare seg sjæl, den norske drøm.
Fyllestgjørende dermed, dette må komme fra vikingtida, der det å bli helt var greia, konge, i Geiranger og på Fjordland, den norske sjef overalt ses dermed som en urkomisk skikkelse. Helt konge å være sjef!
Jeg forsterker min kritikk av dette mølet, der de norske nyrike er fullstendig kulturløse og mener de har fortjent penga sine, herjer vilt med intetanende godtroende, som meg, som i oss har den samme drømmen, bare har blitt misunnelige.
Skape godt miljø, god stemning, for liv og arbeid er jo målet, der man har seg selv i fellesskap med gode mennesker, da kan man få realisert sine prosjekter.

Om nytte

En trommeslager er nyttig i et band. Skal man lage et band, er det rimelig å ha med trommis, og bassist, og det vanlige, i litt forskjellige kombinasjoner, en oktav opp på keyboardet, det svinger.
Ok, men så må man videre, øve, spille ute, blant folk, spille inn skive, nei, dette er prosess.
Prosessualistisk, man har et mål, så må man finne folk, til å nå målet.
Skal man til USA, Denver Colorado, er det noe som er i gang, man tenker i de baner, skal man skaffe seg leilighet, likeså, likeledes, man setter igang ting dersom man får en tanke, en idé, setter mer eller mindre inn på å realisere den.
Videre, man møter folk, på veien, snakker om alt mulig annet, realiseringen av et mål er ikke nødvendigvis første prioritet.
Så i forbindelse med overskriften.

Troll

Styr, med fyr, jeg vet vel ikke annet enn at jeg vet det jeg vet om meg selv og min bakgrunn som norsk, videre er det meg kjærkomment dette med vind i fjeset på hurtigruta

Morgen

Det er vel ikke like lett med dag alltid. Natt er noe annet, drøm noe fint, videre i denne selvforståelse fra kontoret i påska pervo sier jeg som god satanist at faen. Jo, god som gull er bilen utafor, jeg er innafor, på den måten at kontoret mitt funker rettledende, en påskepils til begjær kan kjøpes i butikken nå, nerafor, sokkeletasjen, dette er prega av de pludrende påskeartiklene jeg har lest her og der i avvisa.
Kode godkjent, der kom mobilen på, det krevdes en omstart nå. Omstart ja, av hva da, av påskefeiringa? Mulig, det er i god tro jeg skriver dette nå. Ikke det at jeg er godtroende, hva nå enn det vil si, nei, fra Polen til Norge er ingen spøk, fra og med i dag slapper jeg godt av.
Lener meg tilbake i kontorstolen, imaginært, som på ferie, på nordmenns vis, smiler, tenker, ser ut, såvidt, på gata, der det ikke er snø, ser det norske samfunn tydeligere.
I relieff, vanlige folk, kaftan og greier, mulig lusekofte, det kan vi se etter snart, etterhvert, der det katolske Polen i perspektiv, hva er følelsen her. Sterkt.
Se det norske samfunn som noe annet enn selvfølgelig.
Dermed er denne «godstolen» et norsk symbol, der man skal «trives», veldig norsk, og noe sånt har de sikkert neppe i Polen.
Ro, ferie for folk.
Pliktene er der ikke, da er nordmenn annerledes, trives skal man da, og slåss og krangle, i den protestantiske verden, lykke til på ferden.

Norge

Man kan betrakte Norge som protestantisk. En sukkerunge, rett og slett, som slikker på fingrene hele tiden i stolthet over at de har penger, penger på bok. Man tror at penger man tjener er ens egen fortjeneste, man er utvalgt.
Stoltheten over at man selv «har arbeid» er meget tydelig blant folk, og at man tjener nok penger il å kunne stå oppreist.
Forsørge sin familie.
Det er ubetalelig, i humor, den norske mann i hus og hytte, med denne stoltheten så utenpåklistra at det halve kunne vært nok, for å se det mildt, folk som har «fiksa det», som det så fint heter, og skjønner ikke samfunn.
Slik er ikke katolikker. For dem er arbeid en plikt, en nødvendighet, så so what, ingen kan skryte av noe.
Dermed investerer protestanter mye mer seg selv i arbeidet, sliter vesentlig mer, for der skal man bevise at man er et godt menneske.