godt

Umulig
Kaffe, røyk. En myk stemning er i rommet bak gardiner til sterk sol morgen. Å forandre bildet til storformat er nå greia, rett og slett slette det forrige på et vis, forpostfektninger, gå i dialog. Polen er et pent land. Laks er det ikke her, det kommer fra Norge, man får frysninger på ryggen av all norsk import som allerede er her. Polen og Norge er store samarbeidsland. Mer kan det bli.
Ser man på turisme, er det noe her som napper, jakt, det skjer, kanoturer, med flid vet man at det er store forhold for ridning her, hest, polske hester er flotte, har godt rykte, de er glade i dyr.
Hunder og katter er her kultur, ikke som i Norge hvor det i større grad er for spesielt interesserte, det rolige hundehold her i Kraków er tilforlatelig ikke bagatellmessig for eksport, vemmelige hundeeiere fins rett og slett ikke her.
Å ha hund her er helt vanlig og greit, eieren tar ansvar og er glad i dette forholdet, plager ingen med det
Hundene er ikke på utstilling her, som barn heller ikke er det.
Det man har er ikke for framvisning, det er privat.
Jeg ser videre inn i dette landet, der man i større grad tar ansvar for seg og sitt, plager ingen med det. Godt.
Bortsett når man ikke får det til. Da snur polakkene på hælen og friker. Ett av to. Det fins ingen mellomting. Enten er man trygg eller utrygg. Rett og slett. De kan ikke leve i usikkerhet.
Vidunderlig eller det motsatte. Skarpe kanter.