Av og til virker polakker som i konstant illebefinnende, vondt i magen og slikt, vekk! De tør ikke åpne seg, gå i dialog, sier bare hva de mener og driter i om du er enig eller ikke, kan ikke lytte for fem øre, dessuten mener de masse om deg før du får sagt kake, i total forsvarsposisjon hele tiden, dette er meget komplisert å skjønne og komme gjennom, bak, forholde seg til, merkelig sak. Hæ?
Jeg vet det er sånn, men går i fella gang på gang, her om dagen da jeg skulle kjøpe fisk, glemte jeg den riktige bøyningsformen, da ble hundreogett ute, videre sa jeg spontant "danke", her i går, altså tysk for "takk", i en tobakksbutikk, det bare kom opp, i stedet for å si takk på polsk, dzięki, eller dziękuję bardzo, mange takk, videre, nei dette bare kom av seg selv, flott, jeg sa "danke", var tysk i det øyeblikket, systematisk forståelse av denne forsnakkelsen dreier seg om at tyskere har de størrre respekt for enn andre, kanskje, ut fra fortidig angst, likevel, jeg sto fram som tysker der, like tøff som dem. Dama skvatt.
Herlig! Respect! Jawohl! Jeg ser inn i noe da, historia, jeg burde lære meg russisk, for å ta dem østfra, snakke svensk, for svenskene erobret Polen en gang, eller to, minst, videre kommer jeg på Karl den store, videre det tysk-romerske keiserrike, som ga polakkene deres første biskop, anerkjente staten deres, tidlig middelalder, sånn sett, videre er jeg klar for å gå på norsk viking-manér, bli mer ubehøvlet på norsk, snakk norsk! Hvorfor kan ikke polakker lære norsk, det er da lett!
Bonde, jeg er norsk bonde, for mye, står med lua i hånda,overfor ildfulle polakker, er prøvende, men det er nødvendig, det er meg, så bare slapp av folkens.
No comments:
Post a Comment