Solidarność

 

When we are contemplating June 4th 1989, everybody will glance in the direction of the cold war, in the western part of Europe, to Poles this was the beginning of the downfall of the Soviet empire.
The breakthrough was then, at that time, with Gorbachev, glasnost, the Polish thing was minor.
Just a natural thing, just had to happen.
Here in Poland they celebrate this event in a most mysterious way, call it the birth of Poland, the day of the holy freedom, I cannot participate in that, the world is bigger than Poland.

Stemmer

 

På fisketorget i Bergen kan man høre stemmer, både fra folk og fe, men det er rimelig lite som stemmer i Polen, der holder de inne, hvisker. Hva stemmer de, trompeten? Jeg er ikke på å finne dette ut, for øyeblikket, for jeg har andre planer, meg bekjent er det soft music i krokene i dag, den fjerde juni, for å få dette ned på papiret, vasker de gatene i dag med regn, det renskes opp her nå etter mye støv på hjernen, på Senja har de hopetall av fisk, etter myten, jeg server ikke mer da, for å satse på frihetlige ideer holder jeg meg for meg selv.

4. juni

 

4. juni
Jubileumsdag, for 1989, Solidaritet tok makta i Polen, vi ser på dette fra vårt ståsted, som utlending og bivåner feiringa, de kaller det Polens fødselsdag. Den hellige frihet ble til da, dette er til å få forstand av, Polen er slik, frihetens land, de oppfatter seg slik.
Święto wolność. Den hellige frihet, er det som målbæres da, rett og rimelig at Polen ble første landet til å tre ut av jernteppet.
4. juni samme året skjedde i Kina massakren på Tien an men – plassen, der ble det ikke frihet, men i Polen.

Å snakke polsk

Immanuel Kant argumenterte for at 7+5 er noe annet enn 12. Instruktivt. Kjøper du 7 øl og tar med 5 sugerør, er dette i og for seg «12», men det er en helt annen greie, du har med deg 12 enheter tilbake til kafébordet. Tallet 12 er abstrakt.
Kant argumenterte i datidens filosofiske språk, jeg har jobba mye med det der, ser det nå til bruk i denne sammenhengen. Snakke polsk.
Martin Heidegger sa at filosofi snakker gresk. For der, i den greske kulturen, ble de filosofiske begrepene laga. Coina.
Kjøper du 7 epler til Mona og 5 til meg, har du kjøpt 12 epler, det er interessant for deg, for du betalte for dem, tallet 12 betyr noe i denne sammnhengen, det gjelder penger, Mona og jeg har fått det vi har bedt om, betalte sannsynligvis på forhånd. At du legger sammen prisene for de to epleposene er din greie, ikke vår.
Dette er filosofi, noe annet kan man ikke kalle det, vi kommer virkeligheten nærmere, på dette viset.
Det er det som er filosofi. Få viten om livet og hvordan man lever.
Ok, dette er nytt, videre er et filosofisk begrep worry, at du alltid må bekymre deg, Martin Heideggers begrep Sorge er det samme, care, på engelsk, at du alltid må bekymre deg, engasjere deg, bry deg, om alt, om verden, deg selv, ditt eget liv.
Polsk språk bekymrer meg, det bekymrer meg hele tiden, også folk som liksom lærer seg polsk helt ubekymret, hva skjer med dem.
Språk er ingen spøk!
Du kan godt spøke med polakker, men de skjønner det ikke, de tar det ikke, jeg har laga vitser om dem, for eksempel to nå:
Polakk 1: Digger du jazz?
Polakk 2: Jazz?
Polakk 1: Ja
Polakk 2: Nei.

Så:
Polakk 1: Har du bil?
Polakk 2: Har du?

Ha ha ha! Polakker vil ikke skjønne humoren i dette.
Gi en polakk en arbeidsinstruks, og du har en venn for livet.
Ha.
Poenget er her noe dypt ved polakker, at de har «integritet», du kommer ikke inn på dem, på vanlig norsk måte, videre jobber de for en sjef alle, stiller ikke spørsmål ved det i det hele tatt, nei. Jobber, uten å tenke, det liker de faen meg så bra!
Da er de liksom gode mennesker, smiler fra øre til øre.
Gå opp dette, inn i dette, med tunga rett i munnen, se dette direkte inn i nerven, i hvitøyet, komme på flere ting i samme slengen, på veien, fryktinngytende, du kommer dem inn på klingen, føler dem forferdelig på tennene, der er ordet wszystkich, alt, det hele, videre inn i Polen nå for tiden, med jubileum i morgen for Solidaritets maktovertagelse i Polen 4. juni 1989.
De tok alt, det hele, plutselig, fikk 99 prosent av stemmene, 99 av 100 plasser i nasjonalforsamlingen, direkte, yess!
Polen talte med EN stemme, da, sterkere kan det ikke sies, godt å være polsk da!
Jeg ser inn i dette, at dette kunne skje, Norge sa nei til EU, med 54 prosent av stemmene, det er noe ganske så forskjellig ja, og så videre, Barack Obama vant med samme prosentsats, på landsbasis, jeg ser Polen som noe bra, man er samla.
En helt annen verden, i Polen holder man sammen.
Å snakke polsk blir dermed å snakke Polen.
Du kan ikke snakke polsk uten å være deg bevisst dette.

Bor og arbeider i Kraków

 

Ok. Jeg kan si dette nå, selv om jeg ikke er her hele tiden. Frekt, på en måte, men det er reklame, for kunstnere i Oslo blir presentert som «bor og arbeider i New York», jeg bruker dette spillet.

Mały

Dette ordet betyr liten.
Mały Rynek betyr Lilletorvet. Omtrent. Man har Lilletorvet i Oslo, det er lite, Mały Rynek i Kraków er ikke lite, men lite i forhold til det store torget. Grand square.
Forter man seg gjennom byen, er det mengdevis av hus man bare går forbi, det ene betydningsfulle etter det andre, tettpakket kompakt er denne byen så det holder.
På pub må man presisere om man skal ha stor eller liten øl. 0.5 eller 0.3.
Her kommer man inn på Polens sjel, man tenker i det store og det lille. Det storslagne og det puslete.
Man har gigantiske slott og små butikker der det nesten bare er plass til en person. Kiosker. Folket er trengt sammen i kott.
Jeg ser dette, om 2 dager er det jubileum for Solidaritets seier med valget i 1989.
Det første av de skred som til slutt åpna Berlinmuren. Jubileet vil foregå her i Kraków.
En liten begivenhet, for poenget var Gorbatsjov og glasnost, men polsk nasjonalfølelse vil den 4. juni gå over alle støvleskafter, vi ordna Berlinmurens fall!
4. juni 1989 vil bli forstørret opp til det ugjenkjennelige, på historiens alter. Slik er Polen, dermed kan man se andre slike «store begivenheter» i polsk historie og begynne å lure på hvor viktige de var når det kom til stykket.
En stor begivenhet var sannsynligvis slaget ved Warszawa 1920, da polakkene stoppa den røde hærs fremrykning mot vest. Marshall Piłsudski.
Og det er klart, Polen har spilt en rolle.
Så man må se perspektiver.

Om polsk kommunisme.

Jeg bare går dette opp intuitivt nå, lest noe, ikke mye, om disse lederne og slikt, som var del av verdensbevegelse, men nå anses som forrædere i Polen. Polsk kommunisme ble påført utenfra etter krigen, og det er det eneste man snakker om, en import. Slaver under Sovjet i den kalde krigen, i kaldfront mot vest.
Karl Marx var tysk, Rosa Luxemburg fra polsk område, Trotskij fra Ukraina, Stalin fra Georgia, Lenin fra Russland.
Karl Marx' impetus er hans innsikt i at verden kan forandres aktivt, ikke bare betraktes, han tok sikkert impulser der fra den franske revolusjon.
Ok, dette er interessant, polsk politikk går nå bare på Polen, i offisialiteten, over alle støvleskafter for øyeblikket, ikke interessant, men dette statiske «Polen» er liksom det eneste fokus.
Komisk.
Brølaper i partiet «PiS», snakker om at Tyskland truer Polen med territorial claims. Huff.
Bare tull, selvfølgelig, statsministerpartiet PO kaller dette direkte sinnssykt.
Statsminister Donald Tusk fra Borgerplattformen (PO) har det ikke lett.
Kommunismen var annerledes, de la vekt på folket, Folkerepublikken Polen, som nå er historie, men feila på den måten at folket ikke hadde mat, som i Sovjet, ille.
De satsa på forsvar, sannsynligvis gammel russisk noia overfor vest, ville ikke bli invadert igjen.
Jalta-avtalen 1945 delte Tyskland i to, og krigens seierherrer garanterte for dette, og garanterte landene på hver side av Tyskland.
Fait accompli, en grei avtale.
Så kom etterkrigstiden med kald krig, gjensidig paranoia, som ble avsluttet 1989 med Gorbatsjov.
Ok, kommunisme er en ideologi, med noe for seg, folkelige beslutninger og deltagelse, innsikten i at verden kan forandres.