Oslo

Bussen går fort og gærent, tempo lett kommer nok ikke med det første, bilene kjører gris. 3 jenter i skogen, på vei, videre en som sykler dårlig, har ikke pedaltråkk. En med briller som lurer, observasjoner en stille mandag, klokka begynner å nærme seg lunsje.
Hei! Sier jenta på denne kaffebaren til barnet, i vuggen, og typen flirer.
Stemning i denne byen, Oslo består ikke av hyggelige mennesker, de er spydige og ekle og lukter vondt og burde sparkes fra jobbene de har snoka til seg.
Men det er fordi sjefene også er ekle og stygge og grinete og skaper dårlig stemning ved sin blotte eksistens.
En neger løper.

Standard

På Politiker'n pub i Oslo ser vi verden mer enhetlig, der det er bilder på veggene av berømte statsledere fra Stalin til Gorbatsjov og Kennedy og Margaret Thatcher, for å ta et knippe, fra den nære virkelighet, her er meny og det snakkes om ManU dessuten ligger LO Folkets Hus like ved.
Rimelig folkelig her, videre er dette Youngstorget med Arbeiderpartiet og Venstre med kontorer og videre står vi her rolig, som ei påla.
Stikk fingern i jorda og finn ut hvor du er, stående norsk uttrykk, det å jorde seg, med beina på jorda er alltid ikke dumt, for å se på dette stedet er det en pub.
Med uteservering og matservering, her møtes en del folk, av den gamle skole, ved LO-huset og det er merkelig hvor forskjellig klientellet er på de forskjellige pubene i byen, her kan man både drikke og spise, det er som Dovrestua og slikt, men det er jeg som er her, det er det.
Pryd. Det er søndag og hvor er Mikhail Saashkivili nå, hvor er Jordans statsleder, hvor ligger Einar Gerhardsen begravd, hvordan står det til med det norske sosialdemokratiet, hva mener Willoch om Sør-Ossetia, verdens fokus er flytta fra Israel til Kaukasus, for hvor lenge, det gjenstår å se.
Gnisninger mellom USA og Russland om maktsfærer, ser det ut til, noe eksploderte, rett og slett, og amerikanske politikk gir seg inn på dette, ble forandret, Barack Obama valgte Joe Biden som visepresidentkandidat, mye på grunn av hans gode relasjoner med Georgia, ser det ut til, i tillegg er han et oratorisk talent, kvikk i replikken, folkelig, bedre enn Obama på det området, har arbeiderklassebakgrunn og kredd.
Så, dette bildekket som visstnok ble flatt og utløste krigen i Ossetia, er nå legende, men det var press fra begge sider, i dette herjede Kaukasus.
Stress her, på kontoret, bare to på jobb ser det ut til, med godt vær, tidlig på dagen, jeg får ikke bestilt, foreløpig, må bare forholde meg til det, her er mat, næringsvei, for folk, som overalt på denne jord.
Jeg ser inn i verden og titter til Kosovo, til Iran, et tempel åpner seg, Taj Mahal, og Thailand og Grønland, verden har mange enheter, se det.
Verdens fokus er mangslungent, her er et primært problem at det ikke er nok folk på jobb her, servitørene er stressa, ikke bra.
Men ikke viktig, ikke stort problem, bare at jeg er vant til å sitte i fred på kafé etter å ha bestilt. Dyrt er det også her.

Pass opp for ulvene

De russiske bjørner og den gule fare er i fokus for tiden, i forbindelse med OL og Georgia og rakettskjold i Polen og Tsjekkia, Condoleeza Rice kommer i kveld, for å undertegne, skjold i Polen for å beskytte NATO mot Iran, Og Nord-Korea. Det er forsvarsverk, men russerne liker ikke dette, sier de føler seg truet.
Hm. Vanskelig problem, og gemyttene er litt i kok, her og der, Medvedev i Russland opptrer som sterk, tillike John McCain i USA, Vietnam-veteran, vi ser noe her som ikke stemmer.
Iran, hva sier de, nei, Iran blir mer tydelig på denne måten, sør for det Kaspiske Hav, ned til et verdenshav, den persiske gulf, vi tror at noen må ta affære her, for dette er krøll.
Hm. Jeg tror mest at man må utvide perspektivet her, til å gjelde mer enn USA og Russland, nesten Sovjet, i nyhetene, gamle tanter opplever dette som om det var i går, altså før 1989, de ruster på begge sider, de vil ha Georgia med i NATO og greier og greier, man lurer på om disse gutta faktisk trenger fiender, det er merkelig å bivåne.
USA liker ikke Iran, hva er Russlands forhold til Iran, det skal vi kikke på, rett og slett, ikke lett å få ut info på dette fra nett, uten videre, sikkert.

Verden sett fra Polen

Merkelig er dette, å kunne depiktere Polens synd, som egosentrisk nasjon, vi tror liksom vi er rare i Norge, men Polen overgår alt.
Man kan anlegge mange vinklinger på dette, både de som er ukjente i Norge, og de større geopolitiske, fra mitt ståsted her er Polen med i EU, og forandrer seg rimelig raskt nå, til et vanlig EU-land, med kafeliv av kontinental type, presidenten Lech Kaczynski, fra Solidaritet, under Lech Walesa, kom i forgrunnen til slutt, nå i bakgrunnen, en overgangsfigur, må vi regne med, nå Donald Tusk, en kompromisskandidat som har folkets tillit.
Det sentrale polske synspunkt i verden går på Polen.
Polen er sentrum i verden, Norge er ikke sentrum i verden for nordmenn, vi følger med.

Det ganske land

Over det ganske land snakker man ikke lenger om å okkupere det danske land eller den tyske mark eller Jemtland og Herjedalen eller noe som helst, her har man nok med seg selv og sin egen oljekvote.
Tro du meg, min navnebror Hansen sier dette i tide og utide at vi har mer enn nok med penger her i landet til å hjelpe alle vi får tak i, men jeg innvender at ja, så var det å få tak i dem, alle vil ha penger, sier Hansen, nei, visserligen ikke, sier jeg, folk blir himmelfalne, skeptiske, dersom du tilbyr en tigger en tusenlapp på gata, det er ikke det som er veien.

Problemer

I Polen sitter de med ryggen til, det liker de godt. De tror liksom alt handler om dem, og det skal gudene vite at det ikke gjør i verden i dag.
Hva man da skal gjøre, er ikke lett, dette samfunnet er ikke sunt.
Mange ganger kan man tro at dette er en dyrehave, jeg skal passe meg for ikke å bli for sint her nå, mase for mye, men det er rimelig sært folkeslag man har havna oppi her.
Hva skal man gjøre med det, det er bare å ta det med ro, se særheter i seg selv, det er klart at Norge har forferdelig sære trekk, og man ser det ikke uten videre selv, hva da, for eksempel, ikke lett å se, man må se det via utlendinger, tror jeg, sammenligne, her i Polen er dette mulig, ett sært trekk som jeg ser er folks tro på sitt eget gebet, sitt eget hus, sin egen leilighet, som noe hellig, folk bygger hus i dette landet hele tiden over en lav sko, polakker er mer gjestfrie.
Videre, er det en rekke ting, det å gå på grønt lys gjør polakker, nordmenn går på rødt. Helst på rødt, liker godt å gå på rødt lys, da tror vi vi er frie mennesker.
Den norske løve er nasjonalsymbol, i Polen er det ørn, Polen er mer bevinget.
Vel tror ingen at den norske løve betyr noe som helst, heller ikke tror polakker at ørnen er noe som helst poeng, stort sett, men likevel, fugl og rovdyr, til og med en løve, som bare fins mye lenger sør i verden enn Noreg, det er sært som helvete at Norge har løve og at Oslo har tiger, det har vel med å gjøre at nordmenn er veldig bereiste å gjøre, og hakkebakkeskogen og slikt, dette er urban jungle.

Tenk at jeg er i Polen

For å bare si det som det er, er det mulig jeg står over neste kast i OL i Beijing, for jeg er i Polen og tror nok jeg ikke hadde trodd det for en del år siden.
Romantisering av egen virkelighet er nok alltid en greie, her jeg ser for meg polske befolkningen uten å se at de griner, uten å se at de er utlendinger, uten å se meg selv delta på min selvfølgelige måte, for jeg skjønner ikke hva de har i vente, dette folket, som steiner abstrakte størrelser hele tiden og ikke kan godtas som menneskevennlige for fem øre, for de tror ikke godt om noe som helst annet enn paven, altså den forrige.
Trist å bivåne, at den eneste de liker her er avdøde pave Johannes Paul II, beklager, så dumme er de, de lever i fortiden, fortida, så til de grader, så over alle grenser, en annen helt er Jan Sobieski fra 1683, før det kong Jagiello fra slaget ved Grunwald år 1410, flere fins virkelig ikke. Trist som bare det, jeg ser dette folket som er historieopptatte så det holder og tror at alt var bedre før frostnettene nei, jeg tror ikke dette folket har noen som helst fremtid for seg, faen.