Det bløte Polen

 

Sang og dans og ikke breiflabb overalt. Bløtkokt egg, ikke så mye som i Norge (Noreg). Polen har villsvin og jakt i skauen, men ikke så langt til skogs og så langt til fjells som i Noreg, dermed er nordmenn mer hardhauser, vanligvis, i det vanlige liv, i fred, fiske krever sitt, har alltid gjort det. Hav.
Men det har selvfølgelig jakt gjort også, det er ikke bare for en ape å felle et villsvin, kløkt må til, ikke uten fare. Taktikk og feller og greier (og greier).

Krakow

Det er meg en stor glede å kunne meddele at Krakow fins. Cracow, for the Cracowians, Cracovia er et fotballag. Det har omtrent samme status om ishockeylaget Stjernen i Norge, ikke best, men i toppen. Wisła er best, Legia Warszawa nummer to. Nå.
På rulleskøyter gjennom byen er mulig, opp til slottet, ned igjen, rundt omkring, det ses sjelden. Et syndrom, som aldri ble til noe særlig.
Skateboard ses noe, som på Maria Magdalenas plass. MariaMagdalenaplassen.
Måpende går vi rundt, ser på alle disse turistene som ikke har skjønt noen verdens ting, smart å si dette, selvfølgelig, det innebærer at vi selv har skjønt desto mye mer, nei, jeg veit bare det at turistene er klin sprø.
På flyet ned i går var det omtrent bare nordmenn, bedrifter på tur, telenor og slikt, jeg skjønner dette norske dumme, dette er kjipt, de hadde virkelig en greie med byen Krakow som man må lenger ut på landet med, trist.
Jeg fikk noe kontakt med dem på fylla, på flyet, men det ble med en eneste replikk, da trakk de seg tilbake, så sleit jeg virkelig, en jentegjeng som skulle drekke, men det ble ikke gøy, typisk norsk dette, drekke på fly og på seminar, men jeg fleipet vel for mye med det, da ble det bråstopp.
Privatisering, bigott, trist, en sak forestår dermed, lære opp nordmenn en lille smule.
Det skjer nok etterhvert, slike traumer bearbeides hele tiden da, for slikt skal ikke gjenta seg, hva er det med nordmenn på tur til denne byen, de er ikke sinte, ikke sure, bare glade og fornøyde fordi det er billig, nesten, som nordmenn på sydenferie som bare snakker om hvor billig det er å drekke.
Kan man linke til dette?
Hei hei hei!
Jeg er i Polen, men billig øl er virkelig ingen primær årsak, det er en medfølgende begivenhet, med røyk, jeg føler meg fram til området der nordmenns dyre priser på alkohol og tobakk er puritansk, indianere tåler ikke å drikke, heller ikke norske vikinger, det er noe med nordområdenes kultur der, de er usiviliserte.
Nordmenn har ingen naturlig sosialitet, dette må gås opp, dermed lider jeg fra gammelt av det samme, jeg kan ikke snakke med folk naturlig, slik som polakker kan, kontinentalt, og franskmenn og tyskere meget og italienere og spanjoler og jugoslaver, vi nordmenn er triste og sjenerte og fisefine og moralske og dumme og ego, nei, her er det spennende!
Så ser man seg rundt, panorerer, der en flaske whisky ikke bæres med hjem tydelig her heller, men det er merkelig å se dem snakke sammen på pub, de snakker sammen avslappet og rolig og hyggelig, nordmenn anstrenger seg i mye større grad for å snakke, jeg ser, lærer, sånn vil jeg også være, dette er bare vane, det er synd.
I Norge er vi troll på hver vår haug, som ikke snakker i utrengsmål, vi må ha noe å si, noe viktig, noe å meddele, jeg skjønner videre pietismen, fra min mors familie, der vi var tause, for vi kunne si noe galt, det hjertet løper over med, og så videre, en stillstand er det nok virkelig i dette, det å snakke er viktig, som å skrive, det er bra.
Jeg slapper av med å skrive, dermed skulle jeg kunne snakke avslappet også, jeg ser, det er der, i meg, dette er bra.
Ta naturlig kontakt med folk, ikke streve, bare snakke, da blir det fred og ro og gemyttlig, jeg kan det.

Polen igjen

Når man forsøker seg på en smertefull måte å serve ballen bakover og fremover, tilter Polen. Det er meg meget fremmed dette, jeg er magisk tilstede tilbake, det er grufullt. Teller man sekunder, er det meg bekjent ikke fremmed for noen dette jeg driver med, å forstå mennesker jeg møter til enhver tid og over en lav sko.

Vås

Der man ser rundt seg, på regn, lurer på hvor man er i verden, en buss går forbi, hører lyder, stemmer, fra en jente som snakker om en som er «veldig sånn på sjekker'n», blir sur og grinete.
Brunst. Det fins blant dyr, ikke blant mennesker.
Vi har skjønt at sex er en alvorlig sak, derav fikenblad, ingen dyr har klær, fikenblad, dette er det første plagget.
Jeg blir nervøs når jeg hører slikt, mister matlysten, tenker på å få hun der kasta ut av lokalet, baby doll, full rulle, passiv drittjente med null oppi huet og ser virkelig ut som en maskindokke som kan trekkes opp.
Videre ses et par med barn, dama hysjer på barna for de skal spise lunsjen sin i fred, pertentlig drittsekk av dokke med barna, hva skal man gjøre med dette.
Ingenting som helst, muligens, bare drite i det, men meg bekjent kan man ikke gjemme seg bort fra verden, som på bildet over her, som var hovedkvarteret til Hans Frank i Polen, Hans Frank var sjef for det tysk-okkuperte Polen, likeså minnes man Jozef Terboven i Norge og Gestaposjefen Helmuth Reinhardt, puppet on a string, nazismen hadde ingen tanker om kvinnefrigjøring.
Viktig, rett og slett, Adolf Hitler snakka bare om dominans, i forhold, en dominerte, den ene eller den andre, mange snakker slik fortsatt, man skaffer seg domener i ekteskapet som man regjerer over, kan ikke snakke sammen og samarbeide. Trist. Det ses her.

allsang

Høystemt
Når man forflytter seg til Noreg, etter (alle disse åra), smiler man. Ein hev eit glis, som ein ikkje visste ein hott, ein veit ikkje meir enn dette: Man kan fleipe med det nasjonale mer nå. Bra.
Det er klart det er Ivar Aasens språk som er norsk. Tebars te røtun, ek vil itj mer enn dit.
Ta fram alle dialektformer og forståelige varianter av gammelnorsk!
Men man må også gjøre seg forstått. Dette er Norge.
Rundt Lysefjorden og Telemark, i Setesdal har jeg ikke vært, det er nødvendig. Men jeg kjører ikke selv, jeg er passasjer, kunstnere er passasjerer, må ha anledning til å observere.
Klokka er 5 morgen, hele dette oppholdet har jeg vært våken på denne tiden, tidlig hjem, tidlig oppe. Upp!
Til dåd
me vil
no
ha det slik
at Norge fins
og Polen, landet
ligger der

Vi kommer tilbake
Jeg kommer snart igjen! Om en måned. Greit.
Så en måned i Norge, (for å bli banka opp)
Merkelig dette her, jeg regner med varm velkomst, så går det noen dager og alt er glemt, man kjører videre i samme tralten. Vane. Se på dette. Den norske vanen, hva er det. Forferdelig.
Vanetenkning, bryte gjennom det, jeg ser noe der, en trend, det trendy i Norge, med å like utlendinger, folk som har reist, reiser mye, men det er form, det er ikke ekte, man blir bare imponert, det er det, lærer ikke et kvekk, fullstendig uten kommunikasjon og fallskjerm. Faen.
Trist.
Men jeg er forberedt, og unngår mer mageplask.
Et trimrom, ses, en båt, en skute, en snekke, innover Trondheimsfjorden, til Steinkjer, lang denne fjorden, på størrelse med Oslofjorden, lenger, vel, en smule, inn, til det indre Norge, toget til Grong.
Et sted som jeg er fornøyd med, der kan jeg bo. Grong. Det er kafé der også, trekke meg tilbake til Grong og bruke tog, nordover og sørover, rimelig midt i Noreg.
Det er Kina-restaurant ved togstasjonen, flott.
Sikkert internett også, der er jeg.
Grong har ikke så mye støy. Oslo har støy så det holder. Bergen mindre.
Oslo suger.
Suger deg tom for krefter.
Hm. Hva faen, dette synes veldig vanskelig, for ikke å si umulig, ingen hører på deg i Oslo, de bare konsumerer, jeg får holde totalt kjeft, inntil de begynner å snakke selv. Jeg husker ingenting, hva har skjedd her i disse tre månedene.
Nordmenn har sug etter kunnskap, tror ikke de har noe å komme med selv. En feil. Alvorlig feil. Det er liksom i det store utland det skjer. Slik har det alltid vært.

North Fish

I et rektangulært tilsnitt er det norsk fiskerestaurant i byen, før kafeteria, der du kunne be om fisk fra et monter, nå ordinær meny. Her spises retten «Fisk filet», som er to fiskekroketter eller hva det heter, godt, som på Trøndelagskysten, som det er kart over her på veggen, Ytterøya, jeg er ikke lokalkjent der, men det er Trondheimsfjorden.
Fisk filet med poteter og saus, dritgodt.
Fjordbris, ved hav, dette er en kjede som fins i noen andre polske byer også.
Når dette skrives er det fullt i restauranten og jeg okkuperer et firemannsbord men faen. Jeg har ikke drukket opp ølla til maten.
Men dette er greit og fint og flott og borger for fremtiden der det dekkes til gull.

Hei

Et polsk opphold går nå mot slutten. Jeg skal snart tilbake igjen, men dette er en sluttet enhet, 3 måneder, omtrent. Merkelig.
Polakker har lidenskap. Det har ikke nordmenn. Vi er kalde. Jeg ser. Videre mener ikke polakker så alvorlig det de sier, som nordmenn, vi står mer og faller med våre standpunkter, vi slapper dårlig av på det.Viktig å mene noe, det skaper identitet.
Noe løsner, jeg ser Bogstad camping, Oslo, sure folk som jobber, med turister, det er som polakker her, på hovedturistplassene, det er slitsomt, jobbigt, forståelig.
I universitetsområdet er det annerledes, inkorporert i byen, der er de vant til alle mulige utlendiger, alt er hyggelig.
Da ser jeg turister som en diversifisert gruppe, noen intellektuelle, tildels superintellektuelle, må få med seg Krakow, andre drar hit bare fordi det er billig.
Nordmenn på heisatur, kjedelig, som overalt. Kulturløse barbarer, merkelig sak.
Når det forslår, når man ser, to store fotballstadioner her, for de store klubbene i byen, Cracovia og Wisła, jeg ser dette er et trekk ved byen jeg ikke helt har inkorporert, fortsatt, dette er greit.
Krakow er dermed en mangslungen by, man ser strukturen bedre, der de to fotballarenaene er like ved hverandre og er skilt av en stor park. Modem.
Det der skaper en spenning i byen som jeg ikke før har sett. Cracovia er eldst, men Wisła er best, nå best overlegent i Polen. Legendarisk lag, som Legia Warszawa.
Det har å gjøre med at under kommunismen ble Krakow tilført et proletært tilsnitt, man bygde det store stålverket i Polen her, Nowa Huta, og der flyttet arbeiderne inn i mengder, 200.000 bor nå der, jeg har vært der, merkelig, dermed ses byen mer som en helhet, det borgerlige sentrum og det kommunistiske Nowa Huta.
I dag er det første mai, jeg skal ta en kikk.
Ja. En ganske vanlig dag, folk flagger, som i Norge, med nasjonsflagg, det er det, folk tar dette rimelig med ro, kafeene er for det meste åpne, slappa dag.