Hei

Et polsk opphold går nå mot slutten. Jeg skal snart tilbake igjen, men dette er en sluttet enhet, 3 måneder, omtrent. Merkelig.
Polakker har lidenskap. Det har ikke nordmenn. Vi er kalde. Jeg ser. Videre mener ikke polakker så alvorlig det de sier, som nordmenn, vi står mer og faller med våre standpunkter, vi slapper dårlig av på det.Viktig å mene noe, det skaper identitet.
Noe løsner, jeg ser Bogstad camping, Oslo, sure folk som jobber, med turister, det er som polakker her, på hovedturistplassene, det er slitsomt, jobbigt, forståelig.
I universitetsområdet er det annerledes, inkorporert i byen, der er de vant til alle mulige utlendiger, alt er hyggelig.
Da ser jeg turister som en diversifisert gruppe, noen intellektuelle, tildels superintellektuelle, må få med seg Krakow, andre drar hit bare fordi det er billig.
Nordmenn på heisatur, kjedelig, som overalt. Kulturløse barbarer, merkelig sak.
Når det forslår, når man ser, to store fotballstadioner her, for de store klubbene i byen, Cracovia og Wisła, jeg ser dette er et trekk ved byen jeg ikke helt har inkorporert, fortsatt, dette er greit.
Krakow er dermed en mangslungen by, man ser strukturen bedre, der de to fotballarenaene er like ved hverandre og er skilt av en stor park. Modem.
Det der skaper en spenning i byen som jeg ikke før har sett. Cracovia er eldst, men Wisła er best, nå best overlegent i Polen. Legendarisk lag, som Legia Warszawa.
Det har å gjøre med at under kommunismen ble Krakow tilført et proletært tilsnitt, man bygde det store stålverket i Polen her, Nowa Huta, og der flyttet arbeiderne inn i mengder, 200.000 bor nå der, jeg har vært der, merkelig, dermed ses byen mer som en helhet, det borgerlige sentrum og det kommunistiske Nowa Huta.
I dag er det første mai, jeg skal ta en kikk.
Ja. En ganske vanlig dag, folk flagger, som i Norge, med nasjonsflagg, det er det, folk tar dette rimelig med ro, kafeene er for det meste åpne, slappa dag.