Stemning

Hemmelig i gården til naboen, kling klang om natta, gå opp dette. Lærte av Georg Johannessen å være konkret, det har han sikkert selv fra Berthold Brecht, sannsynligvis. Dette med ar fienden har navn og adresse, videre er dette en kode, at en tekst alltid er skrevet i en kontekst.
Den frie tekst fins ikke.
Når man nå en gang imellom tilkjennegir konteksten, er det meg på hjertet å begynne belærende.
Det fins ikke rene tekster, men det fins en rekke skitne. Til dels onde.
Man kjenner det fra treff, med folk, der noen prater som en foss høl i huet på deg hele tida, og vet liksom hva du mener og hvem du er uten at du får sagt det pip.
Huff. Slik også med tekster, som implisitt prøver å binde deg til en bestemt forståelse av ting og tang, men når utgangspunktet er som galest, er gjerne resultatet originalest, som Ibsen skrev.
Videre er det det om å gjøre om å ta stemninga, der jeg er, det er helt nødvendig, i stemning kan jeg prate.
Alltid.
Er det ikke det, forholder jeg meg taus.
I tale og skrift.
Stemninga, her jeg er, her jeg var, i verden, på internett, med en blogg, som er en greie å bruke, etter lang tid, dermed er det viktig å si at kunnskaper kommer når det er bruk for den.
Jeg laga blogg.
Fikk så hjelp, av bloggere jeg kjenner.
I vind.
Pasja, jeg vil vel tilkjennegå omtale om dette på en perifer måte foreløpig