Aker brygge skulpturer

Skulpturene på Aker Brygge er et syn for guder, der de er langs kaia, overmåte overlessa, her har ikke vært noen god designer eller kurator. Vel er de satt opp opp gjennom åra, greit det, men de har ingen som helst sammenheng med hverandre. Trist.
Her bilde av én, som har stått der i alle år og er om sommeren sammen med konkrete kafébord, et blikkfang.
Det er andre også, og man får lyst til å undersøke norsk skulptur i stort.

Lights On

Fra Astrup Fearnleys utstilling Lights On som pågår nå

 

Gardar Eide Einarsson setter lys på utstillingen, som ellers er i mørke. Når man ser denne utsillingen, med rimelig mange kunstnere og arbeider, i Astrup Fearnley-museet, blir man slått av det som brenner, som Hjørdis Kurås' movie, video, som viser det andre stedet, det bluferdige, det tankemessige i naturen, på sommer, en tuft, en støl, en seter, en lund, der hun brenner inn drømmen, den andre siden, skikkelig spooky gjort, til hennes solformørkelse-installasjon, med lyd, videre til Mathias Faldbakkens brensel, brennkopper, vi brenner inne med rimelig mye der vi går rundt og titter.
Der vi går opp en trapp og inn en dør, som i barnehagen, til gjesterommet, til piskestue for de minste, lar oss torturere av dette.
Gardar Eide Einarsson, det første blikkfang for oss, videre i stim ut kjøkkendøra, et sted, for innvidde, opp i et lekeapparat, inn til en seng, med en hvit ilder, man får ikke med seg alle navna.
Thora Dolven Balke har laget denne installasjonen med ilder i seng belyst på laken, flott.
Man ble vist denne, ved å møte en venn som likte dette, på åpninga, senere la man merke til nok en leketilstelning, Ole Martin Lund Bø's store pinnespill, opptenningsved, inntil det helt dårlige.
Masse dritt, det siste jeg vil nevne er Håvard Homstvedt ledninger på gulv.
Han sto foran ledningen, for anledningen, et gammelt ordspill som en venn kom med, en gang, en tegner, vitsetegner, Kristofer Robin eller noe slikt, dette er for flinkt.
Barnehageflinke kunstnere dominerer, det har fått hevd, å vise fram dukker på kjøkken på kjukken eller noe sånt, menn som leker med dukker er det neste man får midt i rævva.
Dukkekunst, vi vender tilbake til Gardar Eide Einarsson, en klok mann.
Animasjoner i millioner, her er folk som «bor og arbeider i New York», hvorfor det. Hvorfor ikke, det er en kunstverden her, til begjær, internasjonal.
Man snakker om i forordet om norsk kunst som tar impulser og påvirker, hva så, slik er det selvfølgelig, del av en internasjonal kunst-scene.
Poenget er noe annet, hva som er god kunst, hva som ikke er det, hva som er keiserens nye klær, hva som er vane, mote, nei, det er en kunstuststilling, et utsnitt. Greit.

snø

 

Klart man kan tenke på snøen som falt i fjor og det gjør jeg sjelden. Nå er det snø der jeg er og det er fint der det sklir på bakken og noen steder hardpakka slik at man kan gå fort. Snø er for oss, det er deilig, rett og slett, kan det være disse minnene, fra før i tida, fra da det regelmessig var masse snø på våre breddegrader hver vinter, før 1989, mener jeg virkelig å huske, da ble det varmere, det var masse snø for to år siden, her er det skog, en tidlig morgen, trærne har tatt det,
Og dette er eksponert slik at det blir mer blått enn det ser ut, noen sier at da ser det kaldere ut, men det er som det er og det er en effekt.
Foto, hva er det, det er noe som skjer, jeg tror ikke på bildet uansett, det er løgn og bedrag og naturen sett gjennom mitt blikk blir tydelig med et bilde som dette der det var innstilt slik på forhånd, en "naturtro gjengivelse" fins dermed virkelig ikke.
Trolsk, dette her, føler jeg

ÅMÅL

 

trist men sant at Åmål er bestemt i media ut fra filmen fucking Åmål, folk gjør det lett for seg og ser ikke gjennom klisjeene, i vår tid, det samme gjelder Strømstad, som er skjønn.

Kunst

 

Ved leilighet gjennomgår man det som skjer på kunstfronten i denne byen og dette er ikke quiz, bare det at det er bilde fra en kunstutstlling på et herværende galleri og det er ikke ren omtale av utstillingen, bare en sampling. Og da må man ha dette for øyet og bruke det til noe positivt, en link, til Polen, der det fantes et liknende bilde på en pub, Piękny Pies, rett og slett er dette inspirasjonen her, et insekt, som minner meg om Frode Svanes pennetegninger med japansk snert på servietter, videre er dette noe for sammenliknende kunststudier, at vi ikke er så spesielle som vi ofte tror

Reisen

 

Reisen
Da man drev og pakka og stressa fælt før man skulle reise, kom man på den tanke at man burde se seg litt om og det er ikke det at reisen er stressende i seg selv, det er noe ganske så annet.
Man skal liksom komme seg til flyplassen og sitte der og vente og ha det kjipt. Det er kotymen, det skal være kjipt å reise, for borte bra, hjemme best, og så videre, vel er dette en slags hjemreise, men jeg er nær å være borger av to land nå, så dette burde være mye greiere enn det synes stort sett.
Reisen over ukjent land i to timer, luft, fra broccoli til broccoli, det er ikke veldig forskjellige matvaner i disse to landene, bortsett fra noen småting, ellers er det brød pg smør og egg og annet pålegg av akkurat samme type.
Så kulturene er i hovedsak nøyaktig like.
Man kan grue seg til å komme til gamlelandet og ingen vil høre på deg og din tale forstummes, for folk skjønner ikke bæret av det man har opplevd i Polen, det er fullstendig uten mening for dem, men sett at de setter seg ned og lytter, hva skal man da fortelle, hvordan skal man gjøre Polen forståelig for norske vikinger. Stort problem, heavy.
Klokka er 8.50, flyet går klokka 15.05, man bør være på flyplassen i veldig god tid, nær to timer før, og det er nå. En reise tar en dag, sånn er det med den saken.
Det å forberede seg på samtalen i Norge er nå det store problemet. Faen.
En viss gjensynsglede vil være der først, men så blir det dritt og møkk og folk kommer inn i det vante rimelig fort og det er det, men så kan man møte folk det er mulig å føre samtaler med, utveksling, ikke bare beretninger, jo, noe kan skje av bra ting.
For det fins åpne mennesker.
Så ellers fins det drittsekker, noen som ikke kan lytte noen gang, uansett, og videre fins det alskens hummer og kanari, på flyplassen er det sikkert masse idioter som later som de ikke har flyskrekk, det å bearbeide passasjerene er stort sett rimelig nødvendig og ekkelt. Se folk.
Disse trynene burde egentlig fotograferes, men det er best å være fullstendig passiv og ligge lavt og oppføre seg helt som om man var like dust selv, det funker.
Hovmodig, jeg? Ja. Jeg merker det, og min reise må dermed trappes litt ned, slappes meget mer av på, jeg ser jeg har opplevd masse her som er bra og stort og viktig, men den samme kampen må føres i Norge som i Polen, her forstå det vikingaktige ved nordmenn og norske troll.
Norge ses så som en rimelig barnaktig kultur, og det ser jeg da i meg selv også, en naiv tro på egen styrke, feil.
Polakker er mer realistiske i hva de kan oppnå i samtaler. Man kan ikke oppnå særlig mye, bare slapp fullstendig av, du.
Man kan fortelle sin historie, det er det. Så får mottageren full frihet til å bearbeide dette helt på egen måte.
Nervøs.
Klarer såvidt spise.
Så kommer man på to ting, i rekkefølge, i og for seg banale ting, men nervøsiteten flagrer. 09.19. Tar dette seg ut?
Tja. Jeg kom meg ut, nå en time etter, 10.42, på pub. Bra.
Og har det greit nå.
Folk rundt hjelper. Slapper av.

The Polish quivering

 

The Polish quivering
gå på som en virvelvind
min
sak
ser
sånn
ut:
Når jeg går ut
følger jeg noen mer eller mindre faste ruter
knutepunkter
slås
følge med
lenger.