Her jeg sitter er det folk, en kafé, og det kan skrives om og skrives litterære tekster om for å forskjønne, forkludre det rent konkrete her, ikke avsløre noe som helst av menneskene her men bruke dem som inspirasjon, intet annet, to jenter av forskjellig type og temperament rett over korridoren her, interesserte i kunst så jeg her, om de selv lager malerier og tegninger vet jeg ikke for øyeblikket, men jeg tror det, ikke minst en av dem, aha, dette er ikke saka, det føles å kunne skapes rom for kontakt og samtale, uansett, jeg er nærmere dem nå.
Nei, er jeg her alene, nei, ikke ved å skrive denne teksten her til min blogg, som blir lest, og av og til får jeg tilbakemeldinger her og der og folk har en respons som jeg har en formening om er interessant i denne forbindelse jeg er her nå og leser ikke bok og overhøvler ingen.
Sermoni, seremonielle utfordringer men det er andre i verden enn disse to jentene som jeg ikke skal sjekke opp, bare så det er sagt og på bøllete manér går intet.
No comments:
Post a Comment