Interesse

 

Interesse, det å være interessert i noe er en spontan ting, man er interessert i et tre utenfor døra, det trekker oppmerksomheten mot seg, det fanger blikket, av en eller annen grunn, som en buss, som går forbi der nede på veien, eller en bil som kjører her i rasende fart.
Det er interessant, danner et mønster, treet, bilen og bussen, man går inn og skriver om det, forestiller seg dette i en tekst og så kan man dikte dette opp, som her.
Uten å bli forstyrret, er jo en forutsetning, man kan syntetisere denne hendelsen, i et bilde, i en roman, som heter som arbeidstittel Treet, bilen og bussen, eller i en annen rekkefølge, så begynner det å blåse og man har en historie som tar en, man blir sittende å skrive.
Syntetic unity of the manifold, et Kant begrep, oversatt til engelsk, som jeg har fått inn for mange år siden, helt siden jeg begynte å jobbe med filosofi systematisk i 1976. Ok.
Jeg kan fortelle om dette, i denne teksten, og jeg kjenner meg nødt til det, for jeg skulle forberede meg til å studere medisin, og ville vite hva dette var, denne vitenskapen, jeg tok for meg matematikk, fysikk og filosofi, from the very beginning og gjemte meg bort.
Hva ER matematikk, jeg oppdaga begrepet «enhet», da, og kom til dette via via altså en enhet er noe man velger, i fysikken, en meter er ingen gitt størrelse, det er en måle-enhet, som hele rommet er angitt ved, som liter som er noe som veier en kilo, og så videre, vann, en liter veier en kilo, alt er tatt fra meterstaven i Paris, opprinnelig, som er så og så lang, så er en meter en gammel måleenhet, fra fingertuppen til andre skuldra, når man strekker ut armen, det er den opprinnelige meteren, slik at måle-enheter er tatt fra oss, fra mannesket, denne avstanden var det lett å måle.
En favn er fra fingertupp til fingertupp, men meteren ble normen, og det skjønner han, for den er mer nøyaktig, lettere å sikte bare i en retning, så får du denne avstanden som så ble normert i meterstaven i Paris. Interessant. Måle-enheter er tatt fra oss.
Så møter man andre mennesker, skal forsøke å forklare dem det, at det som man måler naturen med kommer fra oss, ikke fra naturen, kan snakke med Kant og så videre, bruke Kant til å forklare dette, at han sa det samme, en autoritet, men så kommer de med motforestillinger og vil ikke høre på for naturen er liksom sånn som den er, uavhengig av oss, Glittertind er så og så høy med snø på, og så videre, begrepene er fristilt fra deres opprinnelse hos mennesket, i mennesket. I vårt vesen.
Vi måler naturen med oss selv.
-men talla da? Nei, det er også menneskelig, hør bare......
Jeg kommer ikke til orde, folk skratter, flirer, går, klør seg i huet, du tenker for mye, og greier, tenke kan du gjøre mens du sitter på dass, hva gjøre, men det er noe her som er interessant videre, folk forståelse av ting og tang, en øl koster femti kroner på pub, hva er femti kroner, en sum, men det er igjen et menneskelig begrep, femti kroner, og vi er i gang.
Fem fingre er en enhet. Og på polsk fins entall, flertall for 2,3,4, og «mangetall» for fem og mer, når enheten hånda er nådd, snakker man om tall på annen måte, da er det en mengde.
Håndens fem fingre er en mengde, hele hånda, bilet, bileti, biletów. En billett, 2,3,4 billetter, 5 og mer billetter. Sånn.
Videre kan man gå her i grammatikk, tenke, analysere, forklare, forstå, David Hume ville ikke forstått dette.
Han tenkte som om naturen eksisterte i seg selv.
Dette blir nå så viktig for meg at jeg legger fra meg alt annet, interessen svulmer og jeg lukker meg inne og skriver videre, to pluss to er fire, jovisst, men hvilken interesse har du av å regne sammen to pluss to, når er to pluss to viktig, det første jeg kommer på er ekteparet, som er en enhet, mann og kvinne, som ber en mann og kvinne, et annet ektepar, til middag, da må man sette på fire tallerkner og fire stoler, dermed har denne utregningen anvendelse.
Tallene er til vårt bruk, alltid.
Vi har funnet på tallene. Vi. Mennesket, for å si det på den måten.
Tallene eksisterer ikke uavhengig av oss, de fins ikke i naturen, de er i oss, vi fant dem på. Og dermed hele matematikken.
Så kan man ta Kants kjente tall-eksempel, 7+5=12, og gå inn på dette som Kant kalte en syntetisk a priori slutning, altså at «12» ikke fins i premisset «7+5», selvfølgelig, for dersom du skal selge 7 epler og 5 appelsiner har du ingen umiddelbar interesse av å sette sammen antallet til sammen av disse to størrelsene, mengdene, 7 appelsiner og 5 epler, det gjør du bare om du har spesiell interesse for det, dette fant jeg ut for etpar år sida. Godt.
«12» har bare interesse dersom to mennesker har kjøpt 7 og 5 epler hver, og skal ha dette sammen i et felles selskap for mange. Bare da.
Kvarts, er noe som fins masse av i fjell, i berg, bergarter, det vanligste mineralet på jorda, SiO2, Silisium dioksyd, kjemisk, har man analysert seg fram til, og det er brukt som smykker.
Gull er mye verdt, hvorfor det, fordi det ble brukt som smykker, for damer, antar jeg her bråkete, så de kvinnene som ble ansett som mest verdifulle kunne kjennes igjen. Gull, sølv, sølje.
Gulls verdi er ikke noe som er i naturen.
Det er ikke fordi det er sjeldent, for det er det mye annet som er, det er en grunn til at gull ble sett på som det mest verdifulle metall, og at bankene har hatt «gullstandarden» inntil nylig, har det vel mye ennå, på en eller annen måte, Norges Banks gullbeholdning og så videre, meget meget merkelige greier, hva faen er dette for noe dritt. Hæ?
Gull kan ikke spises, ikke bygges hus av, ikke hogges trær med, brukes ikke som redskaper, bare til pynt. Uff. Keiserens nye klær, for å si det mildt.
Tro det eller ei, slik kan vi fortsette overalt til vi blir blå i trynet, dermed hadde Immanuel Kant rett, og denne argumentasjonsrekken jeg lager her, har jeg ikke sett før noe sted, ikke hørt om.
Uten meg, intet, sier jeg, og det fins ikke noe slikt som «etter min tid», «ettertiden», sorry, det er feil å prøve å «leve for ettertiden» som sånn sett masse idioter sier de prøver på. Hvis jeg dør, dør alt.