ÅMÅL

 

trist men sant at Åmål er bestemt i media ut fra filmen fucking Åmål, folk gjør det lett for seg og ser ikke gjennom klisjeene, i vår tid, det samme gjelder Strømstad, som er skjønn.

Kunst

 

Ved leilighet gjennomgår man det som skjer på kunstfronten i denne byen og dette er ikke quiz, bare det at det er bilde fra en kunstutstlling på et herværende galleri og det er ikke ren omtale av utstillingen, bare en sampling. Og da må man ha dette for øyet og bruke det til noe positivt, en link, til Polen, der det fantes et liknende bilde på en pub, Piękny Pies, rett og slett er dette inspirasjonen her, et insekt, som minner meg om Frode Svanes pennetegninger med japansk snert på servietter, videre er dette noe for sammenliknende kunststudier, at vi ikke er så spesielle som vi ofte tror

Reisen

 

Reisen
Da man drev og pakka og stressa fælt før man skulle reise, kom man på den tanke at man burde se seg litt om og det er ikke det at reisen er stressende i seg selv, det er noe ganske så annet.
Man skal liksom komme seg til flyplassen og sitte der og vente og ha det kjipt. Det er kotymen, det skal være kjipt å reise, for borte bra, hjemme best, og så videre, vel er dette en slags hjemreise, men jeg er nær å være borger av to land nå, så dette burde være mye greiere enn det synes stort sett.
Reisen over ukjent land i to timer, luft, fra broccoli til broccoli, det er ikke veldig forskjellige matvaner i disse to landene, bortsett fra noen småting, ellers er det brød pg smør og egg og annet pålegg av akkurat samme type.
Så kulturene er i hovedsak nøyaktig like.
Man kan grue seg til å komme til gamlelandet og ingen vil høre på deg og din tale forstummes, for folk skjønner ikke bæret av det man har opplevd i Polen, det er fullstendig uten mening for dem, men sett at de setter seg ned og lytter, hva skal man da fortelle, hvordan skal man gjøre Polen forståelig for norske vikinger. Stort problem, heavy.
Klokka er 8.50, flyet går klokka 15.05, man bør være på flyplassen i veldig god tid, nær to timer før, og det er nå. En reise tar en dag, sånn er det med den saken.
Det å forberede seg på samtalen i Norge er nå det store problemet. Faen.
En viss gjensynsglede vil være der først, men så blir det dritt og møkk og folk kommer inn i det vante rimelig fort og det er det, men så kan man møte folk det er mulig å føre samtaler med, utveksling, ikke bare beretninger, jo, noe kan skje av bra ting.
For det fins åpne mennesker.
Så ellers fins det drittsekker, noen som ikke kan lytte noen gang, uansett, og videre fins det alskens hummer og kanari, på flyplassen er det sikkert masse idioter som later som de ikke har flyskrekk, det å bearbeide passasjerene er stort sett rimelig nødvendig og ekkelt. Se folk.
Disse trynene burde egentlig fotograferes, men det er best å være fullstendig passiv og ligge lavt og oppføre seg helt som om man var like dust selv, det funker.
Hovmodig, jeg? Ja. Jeg merker det, og min reise må dermed trappes litt ned, slappes meget mer av på, jeg ser jeg har opplevd masse her som er bra og stort og viktig, men den samme kampen må føres i Norge som i Polen, her forstå det vikingaktige ved nordmenn og norske troll.
Norge ses så som en rimelig barnaktig kultur, og det ser jeg da i meg selv også, en naiv tro på egen styrke, feil.
Polakker er mer realistiske i hva de kan oppnå i samtaler. Man kan ikke oppnå særlig mye, bare slapp fullstendig av, du.
Man kan fortelle sin historie, det er det. Så får mottageren full frihet til å bearbeide dette helt på egen måte.
Nervøs.
Klarer såvidt spise.
Så kommer man på to ting, i rekkefølge, i og for seg banale ting, men nervøsiteten flagrer. 09.19. Tar dette seg ut?
Tja. Jeg kom meg ut, nå en time etter, 10.42, på pub. Bra.
Og har det greit nå.
Folk rundt hjelper. Slapper av.

The Polish quivering

 

The Polish quivering
gå på som en virvelvind
min
sak
ser
sånn
ut:
Når jeg går ut
følger jeg noen mer eller mindre faste ruter
knutepunkter
slås
følge med
lenger.

Dagligliv i Polen

 

Når man går på arbeid her kan det ofte skje at man tar trikken, man løser billett på vanlig måte og må som regel stå for gamle folk skal sitte. En uskreven regel, ubrytelig, så henger man i stroppen ned mot sentrum hvor kontorene ligger og setter seg ved pulten og skriver ut regninger og er saksbehandler for et eller annet byrå, hele dagen med nye kunder, for eksempel, slit, går hjem og spiser middag og legger seg til å sove.
Hva gjør man så, jo man ser på TV og spiller kort og tar seg en pils og kanskje en liten tur på pub for å treffe venner, lokalet, spiller dart og greier, helt som i Norge og den vestlige verden.
Det prosaiske, ta bilen bare til lengre turer, som en søndag, besøke slekt, videre hit og dit i sentrum av og til på shopping, på markeder hvor det er billig og barna på søndagsskole og så videre, og dans og turn og idrett, lekeplasser for små barn i periferien.
Så kan man sette seg i en park en stille stund av og til, med en avis eller en bok, ungdommen har walkman som seg hør og bør og noe skate og rollerblades, de går på pub, kafé, befolker dette annekset i samfunnet og jobber der og jobber på restaurant til den sene nattetime og noen jobber rævva av seg, for spenn skal dem ha.
Man biter seg liksom ikke mer i dette her, som omreisende tulling fra Norge, det er mye skriving på natta da, for å bli klar over hva man har sett, for her skjer det mye man ikke bevisst får med seg med det samme, selvfølgelig.
Kirka, ja, kule saker for dem som har peiling og interesse for saken, dette gnålet om fæle polske katolikker må du lenger ut på landet med for å si det slik, i første omgang er dette en kultur, til begjær og studier.
På hengende håret, ikke hengende hager i Babylon, kristendommen har noe som heter «den smale sti», så ikke i Babylon, der livsglede og overflod synes å være en mer bevisst del av kulturen.
Mennesker derfra er varmere, nei, med jødene og de kristne kom et mer nøysomhetsideal, eiendom var tvilsom i seg selv, så ikke i Babylon.
Dette er fint å se. Kristne skal ikke vise livsglede, det er man forskånet for i denne delen av verden, heller være sure og bitre og skeptiske hele tida.
Jeg så en glad polakk i går, han gikk sammen med en veldig flott jente, og han var glad, det syntes, og ikke bare stolt over «dama mi» som de fleste idioter er som går på by'n med følge.
Det er første gang jeg har sett i Polen, og det blir en del uker til sammen her nå, fire måneder.
Det varmet.
Det å slite og skulle leve moralsk er fra jødedommen og Paulus, for å si det kjapt, i ditt ansikts sved skal du tjene ditt brød, og den som ikke arbeider skal heller ikke spise, man planlegger å ta dette opp i dertil egnede forsamlinger etterhvert, arbeid, hva er det.
Det er klart at Islam også har moralregler, men det er for underklassen, de herskende klasser lever seg ut og brer seg ut og er flotte folk, som den gamle europeiske adelen, kultiverte og nøysomme og samfunnsopptatte så det holder, for eksempel, på Finnmarksvidda går de tur, og tar hurtigruta, og er ikke blodsugere og er spandable og riktig herrefolk.
Tusen og en natt er jo flotte saker!
Det er nok slik, at skal man forstå folk og ting og tang må man sette det i relieff. Solidaritetstida kan gås opp, kommunist-tida, polsk politikk er merkelige saker, men kan forstås som en reaksjon på kommunismen og Sovjet nå, i stor grad, da polakkene følte seg skikkelig undertrykte av herrefolket, og det er noen som sier at den polske nasjon ikke var fri før 1989.
Faktisk. Et vannskille, for dem, så da kommer alle polske tradisjoner opp i lyse dagen, som før lå gjemt i det underbevisste, det må man vise storsinn over.
Og jeg går i disse gatene, ulice, tenker, på alle visdomsord folk har kommet til meg med om Polen og Krakow gjennom årene, og noe stemmer, noe kan jeg bruke, andre ting ikke, selvorientering er det eneste.

Polen antatt

 

Her er Adam Mickiewicz, Polens Wergeland, midt i Krakow by, 1800-tall, stor helt, og viktig for polsk mentalitet og livsfølelse, om det gode livet på landet, uhyre poetisk, i hovedverket Pan Tadeusz.
Polakker kan dette på rams, som italienre kan Divina Commedia av Dante og nordmenn mer før i tida Peer Gynt. Ibsen.
Men uansett, jeg er her og trives og sender denne teksten fort som faen fordi det ikke er akseptert at andre enn polakker står og skjønner dette landet men jeg prøver bare å si at jeg har antatt Polen i mitt liv og skjønner noe som er bra og kan bruke det men det er nærmere meg selv enn nærmere deg min Gud eller brud og slapp a'

hm

 

Det som er en greie nå er hvorfor. Hvorfor er det slik at noen hater noen. Er det på grunn av språk. Av manglende forståelse, er det slik