Umulig

Umulig
Det er nå tid for et perspektiv på polakker som villmenn. Deres høflighet og katolisismen og overkultiverthet skjuler en avgrunn, det er overkompensasjon på den rene villskap. Dyrisk, og dermed er det slik å forstå det som er greia nå for tida, det er i lyset og det er ondt.
I renessansen var den polske kultur høvisk, de hadde dominans i Europa og alle lærte seg polsk, det var sentrum.
Så gikk det galt, riv ruskende galt, og tida etter har gått med til å skulle reise kjerringa. Kjerringa ja, kjerringa mot strømmen, de fleste polske middelaldrende kvinner er nøyaktig slik. Nei!
Alt var mye bedre før! Og man drømmer seg bort i fortida da alt var så fint og flott og ekte og det skal det bli igjen!
Visst faen.
Nå Polen som en liten nasjon i Europa, underdanig og flyktig, det tåler de ikke.
Da trer villskapen fram, som bison og hunder og villsvin hvor du enn går. Pøbler.
Grrr!
De snerrer mot deg hele tida. Kjekt.
Georg Johannessen har lært meg noe om dette, at det å være høflig betyr hoflich, på tysk, den samtaleformen man hadde ved hoffet, høvisk tale der alt ble skyvd under teppet, borgerskapets diskret sjarm, blant de dannede.
Vulgær kommer av vulgus, folket, og det er noe der at man til tider blir vulgær når man ikke har makt og innflytelse, har man spenn og posisjon kan man være fintfølende og medlidende og empatisk, riktig en kristen.
Hm.
En type svulst dette her, og er det mulig å treffe mennesker her?