Jeg vet hva det vil si å prate polsk nå

Jeg vet hva det vil si å prate polsk nå. Etter å ha vært i to butikker, kjøpt lyspære og skriveblokk. I lyspærebutikken så de rart på meg, og jeg begynte å stamme og snakke feil, men retta på det, i papirhandelen tok de ingen notis av meg, det gikk greit. Jeg ble tatt for polsk.
Vel, innvidd. Det er først nå, etter snart 4 år, nesten to års opphold her konkret til sammen. Nå var det ikke noe problem.
I Finnland gikk det etter 3 dager, jeg var på en bensinstasjon, stilte en colaboks på disken, hørte ”kahdeksan”, det regna ja med var et tall mellom fem og ti, mark, la en timarkmynt på disken og fikk to tilbake.
Jeg hadde oppført meg finsk. Innvidd, og etter dette kunne jeg plutselig telle til ti på finsk. 1994.
Pasmanteria, sted du kjøper sengeklær, for eksempel, en type veveri, jeg kjenner ikke etymologien til det ordet, det høres gresk ut, for eksempel, og dette kan gås nærmere etter i sømmene, piekarnia er bakeri. Pieczeń wieprzowy er svinesteik, i ett stykke, tjukt. Stykke. Piece.
Friendly, jeg er oppfattet som en av dem.
Betydningen av dette er uvurderlig.