I dårlig humør

Da Marco Polo kom tilbake til Italia med sin beretning, var det ingen som trodde ham, han ble kasta i fengsel. Nå har jeg lest Marco Polo, og det er ikke umulig at hele denne beretningen er løgn og bedrag, ut fra hva han hadde hørt om Kina og India av andre, for skildringene er meget stereotype.
Vel, dette er interessant, for å påstå at mine skildringer fra Polen er sanne, går på om man tilskriver meg integritet, jeg har opplevd en gang å skrive et dikt som en fyr ikke trodde jeg hadde finni på selv, han var advokat, han gnålte om at nei, det der må du har stjælt, og jeg kunne selvfølgelig ikke argumentere, overfor slikt står man maktesløst, men i dag er det jo han bevisets stilling ligger på, han måtte finne ut hvor dette diktet eventuelt sto hen, sto på trykk, var laga, det er det eneste som ville holdt i en eventuell rettssak, men ett fett, han trodde ikke jeg kunne skrive så bra dikt spontant, rett ned, der og da, det gikk utenom hans forestillingsverden, det ække mulig!
Sånn er folk.
Og også her, i Krakow, som jeg kan kalle sitatbyen, alle katolske universitetsbyer er slik, også Bergen, der Georg Johannessen ble kjent som Norges skarpeste intellektuelle, han sa ”Mine bøker består bare av sitater”, en annen slik kjendis er Kjell Askildsen, som har sagt at det går ikke an i litteratur å finne et nytt innhold, bare en ny form. Ukk.
Dette er Norge, have a nice day.