Jeg er ikke katolikk, er ikke vokst opp med det, i Polen blir jeg betraktet som protestant. Fra Norge, sånn er det bare. Og det er greit. Den kristne diskurs er den eneste. Stress. Gammelmodig, og man halter.
Hvordan er det i Norge, nei, der er den kristne diskurs ikke til stede, i offentligheten, ikke i det hele tatt, omtrent, bortsett fra som en type intellektuell øvelse.
En forskjell.
En skjevutvikling i forhold til hverandre, merkelig sak, jeg tror det er mulig å forstå.
Kristendom som kulturproblematikk, når man ser nettdebatter om kristendom i Norge, er de meget imbecile, som i USA, man er for eller not.
Jeg ser det levende her i Polen i forbindelse med dette, det vil jeg tre i forbindelse med.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment