Polen er et produkt av sin fortid. Hvem er ikke det. Når folk har levd lenge isolert fra hverandre, oppstår gjerne vesentlige forskjeller, som manifesterer seg blant annet i forskjellig språk og tenkemåte.
Polen er et land nå midt i Europa, av slavisk herkomst, med vest-europeiske innflytelser. Slik kan man se det, i første omgang, og det er katolsk kristendom, i stort, i hovedsak, det er innflytelse sørfra, fra Rom.
Dette er enkelt, til en begynnelse, for å forstå Polen, og så må man se på de tidligste tider, hvordan skillet mellom slavisk og germansk kultur oppsto, det vet jeg lite om, og vet at år 900 gikk grensen ved Elben.
Videre mener språkforskningen at indoeuropeisk språk er felles bakgrunn for germansk og slavisk, og at litauisk er det eldste språk i denne kulturkrets, der mest original indoeuropeisk er bevart.
Jeg har en greie på dette, der prøyssisk er forstått som et litauisk språk, opprinnelig, fra Köningsberg-området, der sånn sett både polsk og germansk har sitt opphav.
Likheter mellom tysk og polsk fins, som i ordet ”handel”, likeledes er det en del likheter mellom polsk og engelsk.
Jeg selv er i min begynnelse av denne forskningen.
Språk, makt. Skal man se dette forholdet, er det de språkmektige som bestemmer diskursen, overalt, som i Polen, de som kan snakke fort og lenge og overdøve andre får lagt premissene for samtalen.
”nei nå er det jeg som snakker!”
Utviklingen av en skriftkultur synes å ha foregått rimelig samtidig i slavisk og germansk område.
Vel, det er noe med romerrikets fall, ca år 500, da oppsto det et germansk Frankerriket, som år 800 hadde stormaktsinterpretasjon, Karl den store, og coina middelalderen og den kristen-verdslige stat.
De slaviske og de skandinaviske stater oppsto ca år 1000. De nåværende.
Som kristne stater.
Ok.
Tyskland blir dermed mer et grensetilfelle, der det nyskapende oppsto i Paris. Frankrike, som både var romersk og germansk.
Ja, da kan man forstå Polen mer implisitt i denne sammenhengen, med dynastiet Piast fra rett før år 1000. Som fikk en anerkjennelse av den tysk-romerske keiseren Otto.
For meg blir det da mer kontinuitet, der Polen fikk innflytelse sørfra, via Wien, habsburg.
Den romerske papale kristendom kom inn her uavhengig av vest, etter hvert.
En verden med Roma som sentrum fortsatte. Lynende. Til de katolske statene Østerrike og Polen, det katolske Kroatia. Og Litauen er katolsk. Øst for dette er det ortodoks.
Serbia, Russland, Ukraina. Hellas, Bysants, som senter.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment