Teologisk svar på spørsmålet om Polen

Mine pretensjoner på denne skissen er nyskapende, sier jeg i førstningen, det på knytte land til religion slik Polen gjør er nokså utvendig sagt dumt og tåpelig. Polens nasjonaldikter Adam Mickiewicz sa dette på følgende måte, Polen er frihetens land i verden, mot de onde statsmakter rundt, Østerrike, Tyskland og Russland, ca 1830.
Polen representerer de kristne dyder.
Å diskutere dette med polakker er overflødig, for slik er det bare. Utvetydig, de bare vifter spørsmål om dette vekk. Horribelt.
En polakk er pr. definisjon et godt menneske. Utlendinger kan de bare behandle høflig nedlatende. Og baksnakker dem så voldsomt, også mens de hører på, på polsk, at hadde du skjønt en brøkdelt kunne det gått deg riktig ille og blitt suicidal på få strakser.
Men altså, det er mulig å motsi dem, strikt katolsk, der pave Johannes Paul II sa: ”Helvetet er ikke et sted, men en tilstand”. Altså det samme med himmelen, altså er Polen ikke himmelen. Heaven.
Dette skjønner de.
De vil bli forvirrete, få blurred vision når du kommer med en slik påstand, en uimotsigelig transaksjon.
For for dem er Polen det eneste mulige tusenårsriket som finnes. Maria nøkleblom!
Et stilleben, av Delacroix vet jeg ikke om finnes. Jeg er ikke noe som helst ekspert på denne kunstneren, bladde gjennom mange bilder på nett nå, han malte mennesker. Det er greia med Eugene Delacroix, da har jeg et bilde av fyren.
Paul Cezanne malte stilleben, nature morte, som det heter på fransk. Og portretter og landskap. Et bilde av ham, dermed også. Hovedsak, the main thing.
Harriet Backer malte interiører.
Jan Matejko, Polens nasjonalkunstner, malte slagscener. Store, svære. Gigantiske. Et bilde av Matejko, av et kjent slag i polsk historie, Grunwald år 1410 likner det berømte revolusjonsmaleriet av Delacroix. I form, struktur.
Så der er Polen påvirket av resten av Europa, i kultur og kunst. Delacroix var først.
Det gjelder jo også i kristendom, Polen ble kristent ca år 1000, som alle nordeuropeiske land inkludert Norge.
Så de har ikke funnet på dette selv.
Videre. Polen er ikke innovativ i filosofi, det fins ingen hevdvunne polske nyskapende filosofer.
Polen er etterplaprere, barn. Som mener at faren min er sterkere enn faren din, bare, den polske variant av katolisismen er barnehage. Preik.
Ok.

Polsk smerte (igjen)

Jeg ser en nyskapning er på gang i dette gamle føydale landet, kandidat til fredsprisen, sånn sett, en individualisering på høyt nivå. Dette napper! Der har polakkene en fin forhistorie, tute med de ulvene som er ute, men gjøre sitt i mellomtiden, polsk underground har alltid vært der, uansett makthavere. Polsk riksdag også, man hadde individer, ikke kollektiver.
Men så er det hvordan man skal oppføre seg i offentligheten, på jobb og slikt, jeg hilser på noen på gata som jeg har møtt på jobb på pub. Venner. Der har jeg napp, for å si det slik, det borger for god framtid.
Veldig mange som serverer på kafé husker jeg nesten ikke trynet på, ville ikke kjent dem igjen på gata på noen som helst måte.
Etter alle solemerker å dømme er dette under sterk forandring.

Mening

Hva menes det egentlig i det folk sier? Kurwa masz, synes jeg jeg oppfatta her, pub, det er mulig dette er korrekt gjengitt, det betyr ”hva faen gjør du?, eller noe sånt, jeg tror det er det, selv om det direkte oversatt betyr ”faen, har du?” og jeg er i slang. Hm. Streik, en saltomortale til det som sies her og jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, mitt inntrykk er så ymse, for jeg føler noe blir sagt som jeg ikke kan sette polske ord på, følelsen først, så språket.
Jeg føler noe amper stemning, og de er ikke i tvil om at de er misfornøyde. Niezadowoloni. Det er polakker sånn sett alltid, men der må man se bort fra gemyttet, og man kan være konkret misfornøyd med noe og dermed kan vi snakke om det, for eksempel lønna.
Men hvordan da. Ved å fortelle grisevitser om sjefen?
Det gjør polakker hele tida.
Så det er en samtaleform her, som man må forstå og bli med på. Og så kan dette holde på og holde på til hat av sjefen og så er vi i gang med dritt og møkk om at alt er håpløst og de bare knurrer.
Så det blir jeg IKKE med på.
Polakkers lede. Det er forferdelig.
Der trengs TERAPI.
Å bryte opp sånne negative samtaler er en oppgaveferd.

Hva snakker polakker om?

Oppslag i Gazeta Wyborcza i dag om Solidaritet i dag, problematikken er lav lønn og stigende levekostnader. Og de som er i fagbevegelsen jobber konkret med dette. De snakker altså ikke om krigen og nasjonalisme, de snakker verdig, om egne forhold, jeg støtter dem, selvfølgelig. De har det hardt. Og Solidaritet går og undersøker forholdene på arbeidsplassene overalt, ser det ut til. Flott. Polakker flest har ikke god økonomi. Hva skal vi gjøre med det.
Og her har jeg uvitenhet, men mitt inntrykk baserer seg på generelle forhold og arbeidsplasser der jeg har kontakt, hvor man ikke har konflikter på arbeidsplassen, man snakker sammen, sjefene og resten, noen steder er det polske hønemødre som styrer og ofte bare kjefter på de ansatte, men det er den gamle skole.
Hva mer snakker man om. Mat, matlaging, butikker, man snakker om seg selv, sin fremtid, som jeg, og har forestillinger om levebrød langt fram i tid. Og hva man skal gjøre om fem år. Perspektiv.
Krakow er universitetsby, og hva skal man si, her er folk som er interessert i det samme som meg, språk, kultur, historie, filosofi, samfunn, og biologi og atferd og teknologi og datamaskiner og kommunikasjon, jeg er interessert i samtalen, på generelt grunnlag,
Skape samtale.

Om polsk psykiatri

Jeg vet ingenting om dette spesifikt. Man kan likevel formidle inntrykk, at Polen har et normalitetsbegrep som er som vårt. Du må fungere i det samfunnet du lever i, ellers tar samfunnet affære, eller du kan be om hjelp.
Det er vanskelig å si om det er forskjellige grenser for normalitet her og i Norge. Man ser noen tydelig gale mennesker på gata her, som i Norge.
Om man ser flere mistroiske mennesker her enn i Norge, kommer an på øynene som ser.
Ut fra et kantiansk perspektiv, at psykose er drøm i våken tilstand, er det meget å si, det å ha kontakt med virkeligheten og ikke være til fare for seg selv og andre, der er Polen dårlig utstyrt.
Å være til fare for seg selv og andre er et kriterium for å bli tvangsinnlagt i Norge.
Men hva hvis dette er det normale i Polen, noe det i høy grad er, nei, du skal være tøff. Satse, være krigersk, bestemt, helt, som mann.
Da stiller jo saken seg annerledes, kulturen er slik at du SKAL være til fare for deg selv og andre. Du skal ha en sak å dø for. Polen.
Da er du altså ikke normal hvis du IKKE er sånn.
Men det går an å kommunisere innafor denne konteksten likevel, ikke være bråkjekk og følelsesladet påstående hele tiden, for man treffer polakker på humor.
Jeg har for eksempel ikke hentesveis, eller gebiss.
Tupé or not tupé, for å si det slik, dette vil polakkene synes er morsomt.
Jeg kan ses på som krigsskada da jeg mangler tenner og har lite hår midt på hodet. Fleinskalla, nesten skinhead, ikke pukkelrygget, som er medfødt, jeg har ervervede skader som er synlige.
Og så har jeg ikke fått klipt meg på en stund, så noen kan oppleve min hårfrisyre som komisk. Det kommuniserer.
Jeg ser ikke sånn ut med viten og vilje, jeg har bare ikke mast med å prioritere dette.
Jeg har ikke vært i militæret, og har likevel en del liknende erfaringer, vært i krigen, som det heter, vært forferdelig sint ofte før i tida, og kan eksplodere ennå, men det går ikke i Polen, det vil være farlig. For de kjenner meg ikke. I Norge kan jeg bli sint uten at det er farlig.
Så her lever jeg tilbaketrukket, og det er ikke T-bane her, med masse utlendinger, og det er masse annet som er forskjellig, men dette med psykiatri vil jeg ha mer greie på, jeg har jobba i norsk psykiatri, studert det en smule, og har vært innlagt selv to ganger, for 20 år sida, og har dermed innsikt fra begge sider av nøkleknippet, for å si det slik.
Jeg tror det fins kultiverte polske psykiatere, som det fins i Norge, og så fins det hard core folk som bruker medisiner helst, ingen forskjell.
Det fins folk som ser den samfunnsskapte psykose, og det fins de som ikke tror dette fins, mer går på arv og oppvekst.
Det fins egosentrisk orientert psykiatri og psykologi og psykoanalyse som bare fokuserer på ”deg” som har ”problemer”, og det fins folk som skjønner at dine omgivelser også må tales om.
Kontekst. Man blir syk i kontekst.
Uten venner stopper Norge, for å si det slik, med gode folk rundt seg har man det bra, og de må man finne selv.

En etteranalyse av hvorfor Spania vant VM i fotball

Når man ser på dette fotball-VM i sin helhet, er det meg maktpåliggende å si at ingen vinner uten grunn, det skjer aldri. Man kan ikke snakke i kategori rettferdig/urettferdig i fotball, som ingen sted i livet.
Spania vant, 1-0, og vant aldri storseire, aldri med mer enn ett mål, videre tapte de første kampen, mot Sveits 0-1.
Jeg er i humør til dette nå, dra noen linjer her ved bordet, mens jeg spiser pierogi ze szpinakiem, på en kafé, og ser meg rundt og er inspirert, videre er det meg en tøffelhelt som kommer her nå og ser på meg og er Spania-frelst og sier at de var best, ikke mer enn det, men han er patriot på en viss spillestil, og har ingen interesse.
Å mystifisere seg selv ja, er Spania gode på, og det er en greie med dette, at spanjoler er smarte, dermed ser jeg dette landets historie fra antikken og vet det var muslimsk en periode, Cordoba-kalifatet og ble gjenerobret av kristenheten fullstendig år 1500, da de kasta ut alle jøder og muslimer.
Og så må jeg drepe alle som tror at fotball ikke er noe viktig i virkeligheten, slutt med slikt snakk, nei, beklager, det har interesse.
Zinedine Zidane er neppe utdanna på Sorbonne. Maradona var utdanna i bakgatene, som Wesley Sneijder, de spanske fotballspillerne vet jeg lite om, men det sies at da Johan Cruyff fikk Barcelona begynte en ny tid for spansk fotball, og det er Barcelona-spillestilen som nå brukes på det spanske landslaget, mot før Real Madrids.
Et tempel dette her, hvor kom Johan Cruyff fra, hvor kom Nederland fra, Baruch de Spinoza var spansk jøde i Nederland.
Og de sefardiske jøder, de spanske jøder, dro til Øst-Europa mest da de ble pælma ut fra Spania av jesuittene, mest til Polen.
Nederland har multikulturelt landslag, som Frankrike, som Norge, som mange land i Europa, Sverige.
Ok, analysen går videre og to mørkhudete er de to beste spillerne i Norge, John Carew og Daniel Braaten, de funker ikke så godt på landslaget med Ola Dunk som trener, men i Frankriker er Braaten den beste, helt i topp, og der nå toppscorer der og driblekonge, så vi har en del å lære i pottitt.
Frankrikes landslag funker ikke lenger da sjef Zinedine Zidane white man araber fra Algerie la opp. Keiseren.
Didier Drogba fra Ivory Coast på Chelsea var et lykketreff.

Vel, jeg har spist min pierogi og vil dermed kort bli ferdig med denne artikkelen.
Nederland tapte fordi deres utvikling stoppa med Vincent van Gogh. Spania har fulgt utviklingen videre med en del kunstnere som Picasso, Dali og Piero de Almodovar.

Fordommer

Det er en interesse i å gå dette opp, og det er meget interessant og viktig, og det du tror folk er ut fra utseende og bakgrunn, for eksempel, min fordom om ”arkitekt” er sikkert gammelmodig og helt fjern, og folk fra Venezuela og Vennesla og fra Bibelbeltet og hva faen som helst.
Medical student, kunstner, koste hva det koste vil, må man bak folks fasade alltid. Prest, en fra Bærum, og så videre, en same, en finne, en frognerfrue, en med fregner, jeg tegner meg på talelisten når det skal være om dette, i vår tid i Norge ikke minst om en muslim.
Forfatteren Graham Greene var bra på dette, han var katolikk, likte ikke å bli kalt katolsk forfatter, ”Har du noen gang hørt om katolske rørleggere?” Men det fins i Polen, det er helt eklatant for meg, der det katolske kommer først i alle sammenhenger, og jeg var på et seminar en gang der daværende statsminister Kjell Magne Bondevik deltok og han kontemplerte det viktigste for han i livet, først Gud, så min kone, og dette er harry.
Og det er klart, det ytre, presentasjonen, fasaden, har en interesse.
”Redaktør av Dagbladet”, hva faen som helst, en fotballentusiast fra Hønefoss, vi spiller roller hele tida, kommer ikke unna det.
En politimann i Kraków gjør jobben sin, som alle polakker, forholder seg til instruks og det er det og slapper av.
En bartender i India.
Men, som Jean Paul Sartre har påvist, man er ikke sin rolle, essensielt, det er det han kalte Vond Tro, Mauvaise foi.
Man kan ikke skjule seg bak sitt yrke eller noe som helst, og ingen kunne si i nürnberg-prosessen at jeg bare gjorde jobben min. Ferdig med det.
Og latterlige informasjoner om en selv, Jeg er Vestlending, jeg er polakk, jeg er Vålerenga-supporter, holder bestemt ikke.
Du er noe annet.

Polen

http://wyborcza.pl/1,75248,8300922,Polskie_aborcje_w_klinikach_calej_Europy.html

Det er tilforlatelig i Polen å ta abort hvis du har penger, her artikkel fra Gazeta Wyborcza som man kan få inntrykk av ved å bruke Google translate, massevis av velstpående polske jenter oppsøker private abortklinikker over hele Europa.
Så, her er et eksempel på polsk inkonsekvens, som partiet PiS Lov og Rettferdighet, deres "lov og rettferdighet" gjelder ikke for de rike.

Om å være en vinner

Jo, en interessant tilnærming dette, til verden. Aki Kaurismäki har sagt han er en taper, en amerikansk forfatter, han som er gift med Siri Hustvedt, jeg får finne ham på nett, Paul Auster ja, har sagt at det fineste ved å være forfatter er å skjønne hvor dum du er, mer og mer, og mange har sagt heidundrande ting, som Isaac B Singer som på spørsmål om hvorfor han skrev sa ”compassion”.
Slike ting har forfulgt meg. Å være en vinner, hva er det da. Hæ? And the winner is… Bad Losers, mitt quiz team, taper aldri.
Alt dette her er prinsipielt ett fett, never feel sorry. Du gjør ditt beste. Men det er mye mas her, av typen Never change a winning team, Arjen Robben er verdens beste fotballspiller, like for like, og Wesley Sneijder er nummer to, uten å snakke med disse vet jeg at under min ledelse kunne disse prestert bedre, det utrolige.
For Nederlands landslagssjef er inhabil når svigersønnen hans er råtassen Mark van Bommel.
Ett fett, igjen, jeg liker de beste.
Men jeg går ikke dermed etter ”vinnertyper”, det er degenerering, poenget er å være seg selv og møte mennesker i frihet det er da det utrolige skjer.

Javisst

En selektiv beskrivelse av forholdene her på puben går på at folk kommer her for å kikke. Skjer det noe her ’a? Nei, råttent å se, ingen tar saka i egne hender og lager stemning, det heter i Norge at du får ikke mer moro enn du lager selv, det gjelder ikke her.
Hvem er trendsetter, nei, når ingen andre er det, så blir det meg, jeg er i godt humør og sier til bartenderen at kul musikk du spiller. Ja, vi får kontakt, og folk smiler, lurer på om det er her det skjer, tilforlatelig får jeg to pønkere i tale som har vært på Middelhavet med pappa i ferien og forteller godfjottede, hi hi, videre kommer det en jente hit til meg og skal liksom late som om hun skjønner hvem jeg er, liksom, ha ha ha, og nei, hun får ingen å snakke med om dette, går, videre er jeg i stemning og spanderer en drink på en venn og han er alltid blakk og vi sitter en to tre stunder og prater.
Nå er det pub life, sånn det skal være, alt kan skje.

ild

Ild
Måneskinn, en flaske gin, holy sin, og så videre, det er nok nå.

Annerledesheten

Annerledesheten
Det ligger i språket, det er det ingen tvil om. I det polske språk er alt bestemt. Man kjenner typen. Den kategoriserende. Øl. Jeg ser for meg en fyllefant, som er meget pertentlig, har lite humor, i edru tilstand, i fylla går dette over i aggressivitet.
Han har et syn på folk, at de er sånn og slik, det var da voldsomt da, nei, dette har han tenkt ut, at den og den bør forbedre seg på de og de punkter, viktig, han får selvfølelse. Har noen å se ned på.
Han er jo ikke sånn! Skjule egen miserabilitet ja, nei, han kommer fra fintfolk han!
I dette kan man se jødehatets mekanisme, under arbeidsløshet og slikt, noen har skylda.
Hitler kom ikke inn på kunstakademiet, da kunne han ikke se på seg selv som skikkelig kunstner, ble tysker.
Gikk rundt i Wien og loka, så på store fine bygninger og slikt, en historie, han kom ikke fra Rødøvre, for å si det slik, ikke fra huttiheita, en liten grenseby Østerrike-Tyskland.
Hm. Jeg prikker meg selv på ryggen, går over til språk-bruk.
Kategorisering. I mengde, ”en sånn båt”. ”den legen”. Den der kirken. –ikke den nærmeste her.
Spissformulering. ”jeg liker ikke svensker”. Jeg liker ikke frp-folk. Jeg liker ikke bønder.
Frp-folk er vemmelige, de prater ikke med deg, de sier ”dere sosialister”, hele tiden, og hever seg over deg.
Egen miserabilitet ja.
”Det ble aldri noe av meg”. He he.
Hamsun ble nazist da han ikke kunne skrive mer.
Sånn. Jeg skjønner. Kategorisering er uttrykk for depresjon.

Skall

En hard negl, en stabeis, norske betegnelser, på folk, man kler seg, man utvendiggjør seg, snakker korrekt og pent og er i kommunikasjon for ikke å bli svimeslått, tatt med buksa nede, selvforsvar.
Å være alene blant mange, som jeg er her, har jeg vært før, med kommunikasjonspartnere på nett, der jeg kan beskrive det jeg ser til folk i Norge og det blir lest.
Å bli kjent med folk tar tid, klokka er nå mot kveld, jeg skal spise middag snart og er ikke klar for en lengre analyse av dette, jo, for polakker tretter ut folk, der er diagnosen.
De gir seg aldri og veit at de kan holde ut lenge.
Men det kan jeg også, om det er nødvendig, show it up, der jeg er her og skriver og alle ser meg og tenker sitt og jeg er en fremmed som sikkert noen har sett og jeg vil ikke bli medlem av en gruppe som vil ha meg som medlem, er ikke interessert i å bli inkludert, bli en av oss og greier, sorry.
Det forstår nok folk etter hvert.

Øvelse

Øvelse
Her jeg sitter, med bare klisjéfylte samtaler rundt meg, er det meg på hjertet å kontemplere bildet, per se. Et bilde. ”Hva gjør jeg her?” Tittel på utstilling i etasje over meg, Galleria Pauza, og det er fra Auschwitz, mulig jeg skal ta en titt, men jeg vurderer dette som fashion. Minimal interesse, hva gjør jeg her, husker ikke den polske tittelen nå, sikkert en hotshot tulling.
Fashion ja, fashion meninger, det er ikke noe forskjellig i Norge, der man går på slikt som idéhistorie og digger bestemte filosofer, ikke Descartes, han er ut, og så videre, der jeg møtte en polsk kunsthistoriker dame her som ikke likte Jan Matejko, og det er overfladisk.
På samme måten som nordmenn på fashion-kjøret en tid fant det for godt å si at de ikke ”likte” Bjørnstjerne Bjørnson, det er ahistorisk.
Meninger, ”meninger”, som klesplagg, og så var det noen som så ”likte” Alf Prøysen, The Jan Erik Vold syndrome, der han ”oppdaget” en utlending og skrev om det som Erlend Loe også har gjort, en eller annen amerikaner, og sånt fittepreik.
Og Fernando Pessoa og andre tullinger. Borges, er også en sånn fashion-dust.
Fins det essensialitet? Jo, men det skal man lete lenge etter, Georg Johannessen var essensiell, Ibsen var det, Hans Skjervheim var det.
Kant, Hegel, Aristoteles, det fins folk å forholde seg til og bruke.
Dag Solstad er ikke essensiell, heller ikke Kjartan Fløgstad og Jan Kjærstad, de er fashion. Stig Sæterbakken prøver.
Witold Gombrowicz er sentral, som en rekke polakker gjennom tidene, og man kan få peiling på dette her.
Jerzy Andrzejewski, Stanislaw Lem, og så videre, i dag veit jeg ikke.
Bildet. Modest Mussorgskijs musikkverk Bilder fra en utstilling er i min tradisjon, og det er dette med bildet, i Krakow, ett blikk, og man tror man veit, man danner seg en forestilling uten å ha lest Schopenhauer, at en forestilling bare er en fordom, et førsteinntrykk, uten absolutt verdi, man må gå videre.
Jeg har en forestilling nå at polakker er drittsekker. Ikke dermed sagt at jeg vil mene det i morra, selvfølgelig, men jeg tar dette på alvor og bivåner denne drittsekkmentaliteten blant folk her, som jeg ikke kommer bak, har gjort det med noen polakker, det tok lang tid, videre er dette vel et skall, og bare sjargong, så da ser jeg mer og bak og inn til mennesket.
Bak dette ytre skallet fins en menneskelighet, selvfølgelig, ofte virkelig hard core å nå.

Er polakkene så jævlig kristne fordi de er så jævlig onde?

Er polakkene så jævlig kristne fordi de er så jævlig onde?
Mye kan tyde på det, ett er sikkert, sure som faen er de alltid. Koblet med katolsk bedrevitenhet er dette skikkelig ekkelt, med spydighet som de alltid har tett under kraven i bakhånd.
Ingen andre folk er da sånn!
Fjodor Dostojevskij likte ikke polakker, aldri, det var en bestemt mening hos han, og opptrer det polakker i hans romaner, er det alltid som skurker. Fæle folk.
En historisk bakgrunn viser seg i kong Boleslaw som drepte biskop Stanislaw, den tyske keiseren gjorde ikke slikt
Hard core.
Og dette polske folket er sånn, pågående og påståelige og gir seg aldri og umulige å diskutere med og skjønner ikke en dritt, blir rarere og rarere.
Nei, kirken fikk fotfeste her, og har masse besøkende med mengder av skyldfølelse, sikkert, god butikk med masse skriftemål hele tida ja.
Ok.
Og kirken er jo pådytta utenfra, fra fremmedfolk, for tusen år sida, to kulturer, den høviske og den ville polakk, i dag.
Meget splitta folk.

Ut av mørket

Ut av mørket
Det er fint nå, og jeg lærer polsk. Det er et helvetesverk, for de snakker så mye dritt. Men ikke alle. Nå treffer jeg mennesker. Her på Zbliżenia, som betyr tilnærmelser, hørte jeg nå ”barman”, som er mann som jobber på bar, kjønnsdelte yrkestitler har de her fullstendig uten blygsel, barmanka er dame.
I Norge er man bartender.
Ok, dette forferdelige som er det gamle Polen gjennomskues dermed mer og mer og jeg snakker.

Flere tekster

En tekst er en tekst, i og for seg. Forblommede tekster, ironiske, og så videre, ren fleip, videre kan man se seg selv oppi dette, forbanna ord, og så videre, det er greit å ta en kikk på polske aviser og blekker.
Polen i fortid og nåtid, czas przeszly, fortid, polske aviser er mer opptatt av fortid enn vi. Dette med ”ettermæle” er det eneste som står i hodet på en del drittsekker. Møl.
Vel, et poeng å være klar over.

Samtaleformer

Når man innstiller seg på en samtale, med et menneske, er det tenkbart at man tar feil, at den andre ikke er interessert i samtale. En samtale dreier seg om noe. For eksempel, man har sett en film med noen venner, da er det rimelig at man sier noe om filmen sammen etterpå, tar en kaffe, en øl, på nærmeste pub, man har et emne.
Man sier gjerne ikke så mye med det samme man kommer ut fra kinosalen, på vei ut i lys, men så i ro kan man snakke.
Vel, så er man venner og kan snakke om alt mulig annet også, man har et fellesskap.
Så kommer flere til bordet, som man kjenner, og ikke har sett filmen.
Filmen er ikke utdebattert, sett at en fyr kommer og får vite at vi nettopp har sett denne spesielle filmen og sier at den har jeg sett, den var dårlig!
Slikt skjer, egentlig ganske ofte, blant folk jeg kjenner, et forsøk på å drepe meningsdannelsen, et forsøk på å fremheve seg selv, og så videre, et forsøk på å stoppe diskusjonen.
Jeg har gått fra filmer jeg ikke syns noe om. Men kommer jeg til bord hvor folk diskuterer nettopp denne filmen, vil jeg ikke med en gang utbasunere denne opplevelsen, om at jeg syntes filmen var rævva, for dette er ikke min samtale.
Jeg lar dem i fred.
Vel, dette er hovedsynspunktet, mange samtaler foregår mellom mennesker du ikke er deltager i.
Jeg går videre, i denne betraktning, han som kom og hevdet en mening om filmen uten å være interessert i oss og vår diskusjon om tematikken, burde bli kasta på huet og rævva ut. En god dørvakt hadde gjort det.
Uten diskusjon.
Er jeg i en samtale om noe med noen, skal folk som kommer til vise pietet og respekt. Et absolutt krav.
Videre, jeg kommer til en bar, bestiller en kaffe, får spørsmålet om jeg skal drikke den her, sier ja, får, i kopp, ikke i pappkrus.
Vi har hatt en samtale om noe som har konsekvenser. Viktige, uten denne ja-ing fra min side hadde jeg gått med det samme og ikke blitt sittende som et menneske i kafeen og preget stemninga, måtte bli tatt hensyn til.
Så kommer det en jeg kjenner inn og setter seg ned og bestiller en øl og blir sittende. Han tar fram mobilen og skriver en beskjed, forteller meg ikke hva og til hvem, fortsetter å prate. Dårlig sak.
Disrespect.
Hva skal han med meg da. Han burde også dermed bli pælma rett ut i rennesteina. Ha det bra.
Han er altså ikke i samtale.
Samtalens primat.
Noen viser slik respekt, kommer de inn på en kafé og ser meg, setter de seg ned, og skal de sende en melding sier de unnskyld, omtrent, forteller hva det dreier seg om, vi er i kontakt.
Man kunne kalle de to som kom inn og forkludret for surfere. Mange av dem for tiden.
Man kan analysere, anslå at disse gjør ingenting, noe som her stemmer, lever farlig så det forslår, har intet å drive med i livet, bare er ”med” her og der og snakker stygt hele tiden og skriker om hjelp.
Lever utvendig, han som sendte en melding kunne omtrent skrive til en venn eller venninne for å skryte ”Nå sitter jeg sammen med Bror Wyller”.
Eller forberede vedkommende på at dette vil han fortelle om når de treffes, og informere, dypinformere, om hvor mye dumt denne tullingen sa der og da.
En fyr som bruker andre mennesker.
En som ikke er ærlig, har ikke kontakt med seg selv. Trist.

Om jøder og kommunister

Det er igjen blitt skjellsord i Polen, jøde og kommunist, jeg ser på dette og lurer, og kjenner polakker som mener dette på alvor, og det er ikke bra. Merkelig sak, i utgangspunktet, men det ses en fortidig greie her, med kommunismen, som er til å forstand av, den var ikke nasjonalistisk, og jøder som ikke tilhørte noe land i Europa, var ikke dermed bundet av sin nasjon og det er sikkert at mange jøder da ble kommunister.
Leo Trotskij, et eksempel, fra Odessa Ukraina, og videre er det mye å prate om her, hvorfor han falt i unåde, for eksempel, der Stalin kom med doktrinen ”Sosialismen i ett land”.
Men nå? Nei, de jeg kjenner liker bare ikke jøder, men er ikke voldelige, som de sier, men en fyr her blir avvist, redaktøren av Gazeta Wyborcza, en av Polens største aviser, Adam Michnik, en polsk viktig intellektuell, med fartstid fra Solidaritet, verdenskjent, og jeg leser hans artikler nå, en artig skrue, nei, han avviser folka her som jøde og kommunist, ikke mer med det.
Jeg ser ikke helt blid da nei, hva kan jeg gjøre, men det er merkelig sak og at dette skulle utvikle seg i denne retningen i Polen er jo helt vilt.
Det er gammelmodig, det går ikke, det faller på sin egen urimelighet.

Cafe Bambus

Cafe Bambus
Jo, greit sted, i dette store bygget som var eid av adelsfamilien Potocki, på markedsplassen her i Kraków, fett som faen, for å si det på den måten, ikke til å kimse av, bygget huser også cabaretscenen Piwnica pod Baranami og det er jazzfestival nå her i huset, vart siden begynnelsen av juli, siste dag i morra, her er det også filmvisning.
Cafe Bambus er ut mot gata, ærverdig, ja vel, og miljø og en totempel for meg.

Jeg vet hva det vil si å prate polsk nå

Jeg vet hva det vil si å prate polsk nå. Etter å ha vært i to butikker, kjøpt lyspære og skriveblokk. I lyspærebutikken så de rart på meg, og jeg begynte å stamme og snakke feil, men retta på det, i papirhandelen tok de ingen notis av meg, det gikk greit. Jeg ble tatt for polsk.
Vel, innvidd. Det er først nå, etter snart 4 år, nesten to års opphold her konkret til sammen. Nå var det ikke noe problem.
I Finnland gikk det etter 3 dager, jeg var på en bensinstasjon, stilte en colaboks på disken, hørte ”kahdeksan”, det regna ja med var et tall mellom fem og ti, mark, la en timarkmynt på disken og fikk to tilbake.
Jeg hadde oppført meg finsk. Innvidd, og etter dette kunne jeg plutselig telle til ti på finsk. 1994.
Pasmanteria, sted du kjøper sengeklær, for eksempel, en type veveri, jeg kjenner ikke etymologien til det ordet, det høres gresk ut, for eksempel, og dette kan gås nærmere etter i sømmene, piekarnia er bakeri. Pieczeń wieprzowy er svinesteik, i ett stykke, tjukt. Stykke. Piece.
Friendly, jeg er oppfattet som en av dem.
Betydningen av dette er uvurderlig.

Språk som klesplagg.

Mange måter å bruke språk på. Tilforlatelig til ikke å bli plaget, kan man svare for seg, får man være i fred, mot mobbing. Og la være å bli kikket på, brukt, pint, plaget. Man snakker for å holde folk fra livet. Mot intrudering.
Filibustertaktikk i den amerikanske kongressen, man får stoppet et lovforslag dersom man snakker lenge nok mot det.
Og noen snakker seg varme, ”-når jeg først er i gang…” Vi veit.
Og noen er ustoppelig i sine monologer, det går en på nervene.
Noen kan grise til samtaler, da går jeg.
Og det dreier seg jo om hva man snakker OM. Metafysikken bak, om det man sier har noen interesse.
Så poenget er å få i gang en samtale.
Man snakker alltid MED noen.
Så da fins det jo en mottager for ens ytringer. Og vedkommende kan like det en sier, eller ikke, eller overhøre, smile av det, drite det ut, smake på det, spytte det ut, si en setning som ”nei det der kjøper jeg ikke”. Godt.
Da er vi i gang, jeg kan svare at hysj, my friend, kjøper du meninger?
Og fyren vil ikke kunne si noe med det samme, for han tror liksom at dette er et stående uttrykk på norsk, og vil bli sur og gå på eller gå i forsvar, sannsynligvis.
Næ!
Det har skjedd noe, jeg har likvidert dette språklige uttrykket, ”den der kjøper jeg”, som et ondt norsk uttrykk som bør vekk.
Konsumere meninger, om man skal bruke den meningen til de og de folka, og så videre, om den der påstanden kan funke til å få høy stjerne eller skaffe seg dame eller i det hele tatt bli sett på som en fjong og spennende person.
I kontekst.
Ok. Språk er ikke verdifritt.

Det polske synet på tilværelsen

Hm. Det er jo veldig diversifisert, det som kommer frem i media offisielt er bare noe, og hva folk sier seg imellom noe annet, og i indre sirkler og små møter. Det er noe med den offentlige diskurs og den private, blant annet.
Hm. Witold Gombrowicz var antipolsk, spesielt i sin ungdom, så gikk han i klinsj med det, dekonstruerte det i stumper og stykker.
De polske nasjonale demoner, et fint stykke arbeid, som Ibsen med de norske demoner i Peer Gynt.
For eksempel i den første romanen Ferdydurke fra 1936, skolesystemet, en greie om en som ble tatt inn i skolen for å bli gjort dummere, fratatt all sunn spontanitet.
Det nasjonale dilemma, og det å se dette her inntil beinet, det begrensede ved sitt eget miljø, er universelt.
Ens syn, hva er det betinget av, hva begrenser vårt utsyn, hvilke blinde flekker har vi, man må gå til barndommen, hatske utfall om ting og tang fra foreldrene som skremte barna. Unga.
Polsk barneoppdragelse er fullkomment ekkel. Du blir banka ting inn i huet fra du er null og ikke noe skrik og skrål og bli voksen!
Ikke godt å se på, det foregår i full offentlighet, det blir Stockholm syndrom, man innforliver seg dette med det samme ubevisst og blir robot og sint, skjønner ikke bæret.
Men det går an å tenke, se rolig på ting, men det gjør ikke polakker, de skal ha sitt å si med det samme til alt mulig, har fratatt seg evnen til å være gemyttlig og lytte til andre. Bare koser om de samme tilforlatelige meningene hele tiden.
Og jeg må absolutt se på Polen i dag som en gjeng tidligere konsentrasjonsleirfanger som ikke skjønner at de er frie.
Masse traumer i fortida, men det er ikke sånn nå.

Det kultiverte polske

I en annen og ny greie, kultiverthet på polsk er noe annet, plopp, inne i det, noe kristent, absolutt, til å leve med, snilt, man lyver ikke, ikke smartness her i dialektikken, for eksempel, man mener det man sier og står for det. Det er lite karrierejag i forhold til lenger vest.
Ok, videre er det noe som slår også i flere sammenhenger, man er snille her, mot hverandre og mot seg selv i større grad.
Det er klart det fins snille tyskere og engelskmenn og amerikanere, og så videre, men en snill polakk er ikke frekk.
En snill polakk er ikke nedlatende, han er snill. Varm.
Hm, dermed ses samtaleformen annerledes, som mystisk, i første omgang, de harde ord som faller i en diskusjon er mer til seg selv enn til den andre.
En polsk intellektuell er brutal mot seg selv. Argumentasjonen skal holde.
For alle tilfellers skyld er man dermed også alltid i tvil.
Og lyttende.
Man sier det man mener bastant, men man er hele tiden åpen for at man kan ta feil.
Vis meg noe bedre, og jeg skal skifte mening.

Umulig

Umulig
Det er nå tid for et perspektiv på polakker som villmenn. Deres høflighet og katolisismen og overkultiverthet skjuler en avgrunn, det er overkompensasjon på den rene villskap. Dyrisk, og dermed er det slik å forstå det som er greia nå for tida, det er i lyset og det er ondt.
I renessansen var den polske kultur høvisk, de hadde dominans i Europa og alle lærte seg polsk, det var sentrum.
Så gikk det galt, riv ruskende galt, og tida etter har gått med til å skulle reise kjerringa. Kjerringa ja, kjerringa mot strømmen, de fleste polske middelaldrende kvinner er nøyaktig slik. Nei!
Alt var mye bedre før! Og man drømmer seg bort i fortida da alt var så fint og flott og ekte og det skal det bli igjen!
Visst faen.
Nå Polen som en liten nasjon i Europa, underdanig og flyktig, det tåler de ikke.
Da trer villskapen fram, som bison og hunder og villsvin hvor du enn går. Pøbler.
Grrr!
De snerrer mot deg hele tida. Kjekt.
Georg Johannessen har lært meg noe om dette, at det å være høflig betyr hoflich, på tysk, den samtaleformen man hadde ved hoffet, høvisk tale der alt ble skyvd under teppet, borgerskapets diskret sjarm, blant de dannede.
Vulgær kommer av vulgus, folket, og det er noe der at man til tider blir vulgær når man ikke har makt og innflytelse, har man spenn og posisjon kan man være fintfølende og medlidende og empatisk, riktig en kristen.
Hm.
En type svulst dette her, og er det mulig å treffe mennesker her?

Der brutale polske

Det brutale her i Polen, kan det være nødvendig? Hm, jeg forsøker å gå det opp, gå det nærmere etter i sømmene, den nasjonale diskurs, for eksempel, ikke at den norske nasjonale diskurs er god eller noe å skryte av, men den er pen.
Nå er det store diskusjoner om et eller annet kors i Warszawa, meget sterke meninger, videre er det nødvendig å si igjen og igjen at Smolensk ikke er Katyn, at flyulykken i april ikke skyldes russerne, altså, helt vilt.
Dagbladet sterke meninger, et sted må grensen gå, men det gjør den ikke i Polen, en jeg kjenner kommer stadigvekk med meninger som bare er for å fremheve ham selv, gjøre han selv interessant, rett og slett, helt fjernt fra virkelighetens verden, bare det rene kjekkasseri, i Polen er alle sånn.
Da er det jo ikke mulig å bryte inn, enn si avbryte, bare bli taus og gå. Faen.
Med større språkevne etter hvert kan jeg nok avbryte av og til med å si at det der har ingen interesse, bare pisspreik, og det ligger noe dommedagsprofeti også i alt polsk prat, det kan jeg også da bare avvise.

Middelalderen

Middelalderen var en viktig tid, der 1000-tallert toppet seg i en strid mellom den åndelige og den verdslige makt, der det skjedde to episoder, der statsoverhodet ble lyst i bann, den tyske keiser i 1076, den polske konge i 1079. Keiser Henrik den fjerde gikk til Canossa, og ble løst fra bannet, den polske kongen drepte biskopen som hadde lyst ham i bann.
Man kan si at den polske kong Boleslaw var mer hard core, nå er det nok, men det endte med at kongen ble fordrevet.
Så den åndelige makt fikk primat.
Mitt rike er ikke av denne verden, sa Jesus, han sa også at gi keiseren hva keiserens er, Gud det Guds er.
Det å kunne finne fram til en syntese her, er jo greia. Det er bedrevet en del bra filosofi på dette, sånn som Jean Paul Sartre med egoets transcendens, innebefattet Immanuel Kants filosofi, det sentralfilosofiske stedet, at man står utenfor seg selv, på en måte, hele tiden har muligheten til å overskride seg selv, stå utenfor seg selv og se seg selv, dette er friheten.
Uansett hva man har gjort før, hvem man er, man har alltid friheten, for neste øyeblikk.
Man er ikke absolutt bundet av de materielle forhold man lever under, heller ikke sin fortid.
Videre, ”jeg tror for å kunne forstå”, sa Anselm av Canterbury på 1000-tallet, 1033-1109, han var også i strid med sin konge, erkebiskop av Canterbury og ble forvist, to ganger, og dermed nok en sak på at tusen-tallets siste halvdel var en meget viktig tid, der korstogene også ble proklamert av pave Urban II i år 1095.
Urban II var for øvrig Gregor VII sin etterfølger, han som lyste keiser Henrik IV i bann, før het han Hildebrand. Tysk. Italiensk født.
Vel, her kan man studere videre, Soana het stedet Hildebrand var født, i Toscana.
Jeg kan si, at jeg skriver fordi jeg ikke forstår.
”Ånd” og ”materie”, en nesten harry distinksjon ja, det der er feil.
For meg var Spinoza den første som sa dette, filosofihistorisk, at ånd og materie er ett.
Poenget er videre at jeg tenker og ser det jeg ser og tar inntrykk av det rundt meg og vet noe om de materielle vilkår for tida og det jeg venter meg av morgendagen og tida fremover og er intuitiv.
Altså, jeg kan si at åndskraften seirer hele tiden.
Og dette med den verdslige makt, det er makt, det er for krig.

Plac Nowy

Rundt denne plassen er det 18 puber, hørte jeg nå. Og så hørte jeg en guide si dette og mer, til et amerikansk publikum, antar jeg, Krakow var eneste polske byen som ikke antok kommunismen, sa han, videre at her i jødedelen Kazimierz flytta kommunistene inn fylliker og kriminelle etter krigen, i 45, aha, og jeg gikk.
Vel, jeg orker ikke slikt dritt, men det flyter over overalt og nå er han stolt av at det er handel her igjen som jødene dreiv, greit, for kommunistene tillot ikke handel, private enterprise, og han har jo et poeng.
18 etablissementer rundt plassen, og jeg er på ett av dem og ser ikke ut. Men det er ikke utseendet som teller, men det å få innsyn her er heller ikke lett.
Business ja, fett som faen og folk jobber som grever her mot markedskreftene og det er jeg stolt av.

Sen Jana Masturbickiego

Min drøm går for tiden på å kunne ha samtaler med folk her i Polen, og tenke seg til, det tar seg sikkert andre veier enn man tror, men det er trolig at det blir harde påstander når jeg kommer med mine påstander etter hvert om at Polen er et av de mest latterlige landa i verden.
Sen, det betyr drøm på polsk, og jeg er altså Jan Masturbicki i Polen som hiphopartist og det dreier seg om noe som heter folk og fe, som er her jeg er, som heter cafe Młynek, og det betyr Mølla eller Lille Mølle og det er et helt fett sted med hostel og dumme engelskmenn som prater om meningen med livet, man skulle tro de var fra en bibelskole i New Hampshire eller noe slikt og tror på Florence Nightingale, men amerikanere er av mitt slag, de kan jeg prate med, forholde meg til, fortolka, men polakkene ikke, for de er så gærne at de ikke gir seg på noe som helst.

Spyware

Jeg sitter her i form og prøver å finne ut av hva disse dumme polakkene prater om, og et ord kommer til meg, Lokator, som jeg slår opp og finner ut at det betyr leieboer, på engelsk tenant og dette er en film av Polanski fra 76 Hvor han spiller hovedrollen, på polsk heter filmen dermed Lokator.
Det kan jeg relatere til, masse polakker prater film, som i Noreg og man kan regne med at polsk film er meget verdsatt, ikke minst denne Polanski som er verdensberømt og i Hollywood og greier gjennom mange år.
Så jeg regner med at alle polakker i denne byen har sett alle filmene hans og det er barnlærdom og det er bra for Polanski er absolutt bra og jeg har sett fire filmer av fyren og husker best Piansten.
Slike samtaler kan jeg delta i.

Pene mennesker i Polen

I Krakow er det bare pene mennesker, du møter ikke annet, og de som ikke er pene beundrer de som er pene og er stolte av at de kommer fra byen med alle de pene menneskene. Slik at de blir patrioter, de er de farligste, de som bare elsker andre enn seg selv. Og ikke mobb sjefen min og faen i helvetet, prøveru deg, eller! Pappan min er sterkere enn pappan din! Mitt rockeband er bedre enn ditt! Og så videre, heroes and zeroes, rett og slett, borderline personlighet, skiller verden i svart hvitt, de gode og de onde, ens brorskap og greier og greier, nazi.
Og disse pene menneskene som går rundt og bare er pene og blir dummere og dummere fordi de tror de er bra fordi de får så mye oppmerksomhet og slikt, ”jeg er pen”, ”det er ikke du”, og så videre, lille speil på veggen der, så blir de hekser, selvfølgelig, og det blir bra.

Hvor i hælvetet er det polsk kommer fra?

Et uvesen dette her, polsk språk fikk sin egen grammatikk og utforming på 1500-tallet. Det var i tiden, der man begynte å skrive her og der på folkespråket, ikke på latin her og der rundt Europa, Italia og Tyskland og slikt.
På 1300-tallet skrev Dante på italiensk, Luther oversatte Bibelen til tysk, oversatte også Koranen, videre er denne generelle utviklingen og tiden et studium verdt, som norsk og gammelnorsk og mellomnorsk og gammelengelsk og gammelfransk og i det hele tatt. Språk.
Polen som en katolsk kristen stat i nord med slavisk språk ja, ble til på den tiden og det språket som ble laga da er visst ikke forskjellig fra polsk nå, rett og slett, nemlig.
Disse rare bokstavene som ł og slikt, jeg ser meg selv i den situasjonen, og ser noe her som kanskje har interesse, innflytelse fra latin i polsk, hva med kasus.
Endelsen –em er både i latinsk og polsk. ”canes mordet serpentem”, betyr hunden drepte slangen, og ”slange” er satt i et bestemt kasus, for å vise at det var slangen som ble drept, ikke hunden, det der lærte jeg på gymnaset, så da har ordstilling ikke betydning, man vet, serpent, serpentem, det ble gjort noe med slangen, utført drap på den og subjektet som gjorde det var canes, hunden.
Kawa z mlekem, på polsk, mleko er subjektsform, i melken var kald, så dette er instrumentalis kasus, sier man nå, på grammatikalsk, jesten pizarzem, jeg er forfatter, og man får kjøpt en t-skjorte her nå hvor det står Jestem hardkorem, jeg er hard core.
Uff, man kan ikke nok, hadde jeg kunnet latin nå, kunne jeg lettere lært polsk, hadde hatt grunnlag.
Hm, jeg ser gresk, jeg har vært borti gresk og latin, men det er ikke nok for å utlede de polske formene gratis, så er det dette med polske sammensatte ord, som det er massevis av, det rene overflow, sette på forstavelser, for å få noe litt annet, sånn som…
Bliżej, nærmere, av blisko, nær, så er det laget zbliżenia, som betyr ”tilnærmelse”. Ok. Dette er polsk, ikke larin, tysk har det, men ikke så mye som polsk, norsk som germansk språk, frukt, befrukte.
Her er polsk, slavisk, mest polsk, denne forstavelseshyppigheten, som dzimny som betyr fremmed, til vertshuset gospoda u zdzicha, som betyr eventyrhuset, eventyrvertshuset, eventyrrestauranten, det eventyrlige spisestedet, for fairy tales. Z-dzicha.
Det er vakkert.
Od-po-wiada, betyr ansvar, to forstavelser. Roz-bic, przy-bic, za-bic. Bić betyr å slå, przy-bić å slå til. Zabic å drepe, rozbic å knuse. Bić.
Uttales bitsj. Bitch.
Det er ikke mer i polsk enn dette.

The regeneration of Poland

Inkludering av flere og flere i samfunnet er et trekk i menneskehetens historie, flere og flere blir sett på som mennesker og tatt på alvor. Til den verste krøpling og skurk. Folket, ikke bare de styrende, de med penger og makt.
Det ble en frigjøringskamp, i Europa flokket man seg først rundt nasjonen..
For meg er dette den store linje i verden, jeg tror at Egypt begynte med veldig få som ble ansett som ekte mennesker, så ble det flere og flere og i middelalderen kom det et hierarkisk føydalsamfunn med to samfunnsmakter, den kirkelige og den verdslige, der adelen hadde lojalitet til kongen i systemet og kirken et helt eget hierarki.
Under var bøndene, som en type ”masse”, så kom byborgerne som kraft fra senmiddelalderen og dannet laug og slikt for håndverk og handel, ble tatt på alvor.
Så kom begrepet ”folk”, nasjon, de som snakket samme språk. Kunne snakke sammen, et kommunikasjonsfelleskap, den franske revolusjon var utbruddet, kom alle barn i fedrelandet! Allons enfants de la patrie!
Og folkene frigjorde seg til det som ble dagens Europa, etter første verdenskrig der et stort imperium falt, det østerriksk-ungarske.
Og Tyskland og Italia ble samla før det.
Man frigjorde seg innenfor en språkfamilie.
Polen er et typisk land i så henseende, kom igjen som stat i 1918, som Norge i 1905.
Og det var en overgangstid, fra 1700-tallet med den franske revolusjon, til da, 1918, der Polen fikk en moderne grunnlov i 1793, som Norge i 1918, så kom under fremmed herredømme en periode.
Grunnloven kan ses på som den legale grunnleggelsen av den moderne staten, Norge og Polen.
Vel, nasjonalromantikk på 1800-tallet, mye tilbake til det gamle, se historiske røtter og gamle helter, bli bevisst som nasjon, komme til seg selv. I stolthet.
Bevissthet om at folket har en historie.
Og studier av folket, folkeminnevitenskap, eventyr, man snakka med folk, i høyere grad, romantiserte over det enkle livet på landet og slikt, bøndene fikk hevd i Norge. Den norske sjømann er et gjennombarket folkeferd. Det daglige brød, Petter Dass. Folkekjær.
Exploitation av andre mennesker ble avslørt og sett på som en uting. Med Hegel kom dialektikken og den ideelle samtalesituasjon, tvangsfri diskurs, mellom mennesker, likeverdig forhold til alle. Der blir fornuften til.
Det der har vært hardt for mange, nedbygging av selvfølelse og stolthet, gå ut på gata og se alle, ikke bare sine egne, i fattigdom og nød, uten sikkerhet, være seg selv. Polsk dikter Zygmunt Krasiński, av adel-slekt, høy byrd, skrev ”The undevine comedy” om folkene som kaster åket av seg og dreper overklassen.
Språk. Belgia som to-språklig, fransk og tysk, for å si det på den måten, grovt, Møre og Romsdal tilsvarende, med vest-norsk og trøndersk.
Grenseland.
Hm. Det er mange språk i verden, i Europa, rare språk, samisk, lituensk, ungarsk, baskisk, keltisk, albansk, gresk, så kan man gå til armensk og georgisk, bare, tyrkisk.
Dem man kan forstå. Jeg forstår skandinaver, uten videre.
Jeg regner med italienere og rumenere ikke har så store problemer. Norsk og nederlandsk er ikke veldig fjernt fra hverandre. På Balkan kunne Jugoslavia ha et felles språk, serbo-kroatisk, som i Tsjekkoslovakia.
Polakker behersker tsjekkisk og slovakisk etter en måned i landet. Tilsvarende russisk, litt mer borte. Den slaviske språkfamilie.
Oppdeling i enheter.
Latin. Romerriket fortsatte på den måten i Europa språklig sett, via kirken som brukte latin. Det romerske språk.
Hva med Romerike?
Nei, ”verdens sentrum” er der du selv er. Det var det ikke i kristenheten, heller ikke i den katolske kirke i dag, sentrum er fortsatt paven i Rom, som det sies, ikke ble bygd på en dag, kong Sverre talte Roma midt i mot ja, godsaker.
Sentrum er for meg mer Sentrum scene, Manglerud Senterparti, en part for Manglerud senter.
Språk. Jeg fikk en gang en god uttalelse, en universitetslærer som sa at fransk er vulgærlatin med keltisk islett.
Hvordan snakket romerne, i Forum Romanum og på landsbygda og i perifere deler av riket. Hvordan ble latin til, og god latin, for meg er latin helt gresk, for å si det på den måten, men litauisk er et eldre språk enn både gresk og latin, sies det, nært original indoeuropeisk, som oppsto nord for Svartehavet, de hadde ikke ord for grønnsaker, altså en jaktkultur. Semittisk er for grønnsaker, den første jordbrukskulturen i Mesopotamia. Gilgamesj.
Vel. Det originale språk, kan være så ymse, men så oppsto språkområder, og det slaviske var flatlandet fra Ural til vest i Polen, ned til Hellas. Thessaloniki. Svartehavet. Słowo betyr ”ord” på polsk, i dette området forsto man hverandre.
Så kom den spesifikke polske nasjon, fra ca år 1000, rundt elva Wisła. Der, her, med Kraków som sentrum der kongen drepte biskopen, martyrlandet for kristenheten i nord.
Så utvikla landet seg som faen fram til år 1600 da det ble klart at landet forble katolsk, ikke protestantisk. Det var det.
Altså, de ble ingen selvstendig nasjon, løsrevet fra enhver annen, som paven og den katolske kirke. Tyskland fiksa dette. Ble sterkere.
Polen var en katolsk nasjon i Nord med sterk tilknytning til Italia, som den dag i dag.
Så den polske selvstendigheten er katolsk, det var den også under nasjonalromantikken.
Gud signe vårt dyre fedreland, har vi i Norge, men ingen sentral sang.
Hm.
Folk, folkespråket.

The polishness of the Poles

Hva utgjør det polske, i forhold til andre folkegrupper? Språket, fra gammelt, kulturen, minnene, det norske folkespråket er ikke helt slik, nynorsk.
Nynorsk har ingen fortidige helter. Norskdom har det.
Folkemålet ble laget for at folk rundt om i landet skulle få uttrykke seg selv på sitt naturlige språk, skriftlig, og var en flott innsats.
Vinje, for eksempel, var ikke nasjonalist, heller ikke Arne Garborg, som ironiserte over ”nasjonalkjærlighet”, at det går ikke an å elske 300.000 kvadratkilometer!”
Polsk er det, altså nasjonalt språk, der noen skulle beundres, i første omgang de gamle høytstående adelige krigere. Heltene.
Så det å være polsk er fortsatt i dag nasjonalistisk.
Å snakke nynorsk er ikke det.

Utsikt

Jeg sitter her på jødetorget og ser ut på folk og fe og her heter det Tajemniczki ogród, ogrod betyr hage, første gang jeg er her. Nei, det er fett med kafeer her, en hel hurv, som vi sier på godt norsk og en plass meget rar og angstpreget som heter Plac Nowy, og jeg snakker. Vel, det ordner seg sikkert for dem som vil det, men her er jødedommen til å ta og føle på og den er ikke politisk korrekt.
At dette ikke er bevisst, er en viktig grunn til at norsk politisk diskurs er så elendig. Vel, jeg hopper ikke ut av det, men jobber med det umerkelig hele tiden og det er her det skjer, dermed, jeg må bestille meg mer å drikke.
Vel, ingen som serverer her akkurat nå, og det er en musiker på nabopuben, Alchemia, og jeg vet ikke min arme råd, der det sitter noen amerikanere ved min side og jeg ser ut på plassen og kontemplerer Polen nå som det er og er ikke god.
Obuwie betyr ”sko”, torebki betyr ”damevesker”, og jeg ser rundt meg her der det å kunne snakke rolig med folk betyr alt.
Musikeren kommer nærmere, det sies at alle gatemusikanter her er sigøynere, jeg veit ikke jeg, det er jeg som bestemmer dette, eventuelt, og fyren er her ikke.
Klokka er 17.45. Cabaret!
Vel, sigøynere og jøder er de folkelige musikerne i Øst-Europa, som tradisjon, her og i Ungarn, videre kommer jeg på en del andre ting og nå er det nok.
Jan Paderewski, verdensberømt polsk pianist, statsminister i Polen 1918, var en rik mann, som Ole Bull, som promoterte Henrik Ibsen slik at han fikk arbeidsvilkår på den nasjonale scene i Bergen 20 år gammel.
På den internasjonale scene.
Her Plac Nowy.

Krakow, et renessansehotell

Når man ser gjennom murene i denne byen, er det påkrevet å ikke bruke briller, et nytt syn er på gang, gjennom disse årene jeg har vært her, ser jeg nå, snart 4 år siden første gang jeg kom, slutt desember 2006, det som slår en i øynene er rett og slett hotell, og etter hvert så jeg veggene og arkitekturen og fant ut at dette kommer fra 1500-tallet, det går ikke fløyten.
Fløyten ja, her er Krakow romantikk, og vi kan ironisere over dette og snakke om ikke øl i en sådan stund, gi meg fløyten fra Vildanden og slikt, og Løiten akevitt og det som verre er, i Chicago har de vel både det ene og det andre og polsk briefing stadig vekk for turister her i Polen viser fram dette hotellet i tide og utide der turister får info som den polske drømmen er det eneste de veit om i dette landet.
Fortiden er det eneste som fins, som abstrakt tematikk der vi går inn på slottet som svenskene har herja noen ganger og tyskerne og i det hele tatt tartarene og det er ille!
Men det fins der, som et mausoleum over polsk dritt, og det skal vi faen ikke kimse av, mener alle polakker, dette er det polske per se, den store gloriøse fortiden, det fins ikke noe annet enn dette hotellet for døde.

Krakow

Krakow
Krakow har en heavy historie. Bygg på bygg på bygg, Polens tidlige sakrale senter etter at en biskop her ble drept av en konge år 1070, kong Boleslaw fløy inn i kirka og drepte biskop Stanislaw, heavy shit, og dette ble nok viktig for å kunne gjøre Krakow til Polens åndelige sentrum, til nå.
Kongen ble forvist og det var det og kort etter ble det oppført et utall kirkebygg her og flere fulgte, inntil paven ble polsk.
Polen som kristen martyrstat ble til da.
Det er så mange kirker her, det går over enhver forstand, og man vet at flere sentrale kirker rett og slett er revet, dette ble hellige steder, og man vandrer rundt og ser og man er viking i gemytt og undrer seg storligen over dette.
Så ser man flere trekk, og man skal passe seg da, for dette er liksom bare noe polakker har greie på, like heavy shit, men så viser det seg at de ikke har greie på ting og tang likevel, fundamentalt sett og man er i en nerve der folk her og herfra bare er ”stolt” over sin historie uten å ha det minste peiling, rett og slett, hoverer. Ha ha!
Uff og uff, og man ser rundt i Europa og ser at Norge ikke er slik og man ser inn i en del byer man dermed kunne tenke seg å se, som Nürnberg, presentert som en gotisk by, for eksempel, Wien, viktig by historisk sett, videre er det Paris som jeg jobber med for tiden og man ser inn i noe som jeg oppfatter som Tysklands hjerte, Düsseldorf, som Slagentangen olje og den tyske industri blir meg bevisst, det kommer ikke ingensteds fra.
Ganz genau, Krakow hadde blygruver nær ved, og fikk kobber fra Slovakia, ble et stort handelssentrum, for veier nord-syd og øst-vest, og kan sies å ha utviklet seg kriminelt bra inntil år 1600, slutten på renessansen.
Krakow er en boom fra år 1000 til år 1600.
Etter det fins noe scattered barokkpalasser og kirker.
Krakow ble mindre sentral by fra den tiden, der tyngdepunktet ble flyttet nordover til Warszawa.
På grunn av at Polen var i union med Litauen og det ble svensk kongs-slekt, Vasa.
Så Krakow er et renessansehotell, all over.

Turister

Det er noe som dermed ikke er til å komme bort fra, turister er snyltere. Her sitter jeg med noen, som skal melke Krakow kultur, for innsikt og penger og spiser billig for å finne ut hvordan ekte polakker lever, går i periferien, bortsett fra turistfellene, som de sier og du kan liksom tro de har peiling, for alle dumme turister nå for tida mener de har vært der ingen andre har vært, nei, de tror virkelig det, alle turister jeg kjenner sier det, at neida! Vi går andre veien enn det guiden sier og greier!!!
Da hjelper det dem ingenting, for dersom de ikke går med seg selv, har det de gjør mainstram eller motsatt ingen verdi. Sorry.
Her jeg er ser jeg noen tanter av noen tyskere og noen sære freaks av noen nederlendere, samt noen nitidig studerende dansker, og en engelskmann som studerer meg.
Hva han mener om meg er ikke å ønske at jeg forteller, det er nok av dumme polakker også som prøver seg.
Selvaagbygg, bor du på Brattlikollen eller på rimisponsa hus i Luzern i Sveits? Lusetjern sa du? Nei, jeg går på tur i Maridalen når jeg vil for deg! Til Fortjernsbråten og Vangen og Sandbakken! Blir du med til Fløifjellet til mandan!!
Nei, en tango for EU, og det er ikke lett å bli seg selv i dette helvetet, uten at de skal mene noe om meg, både polakker og trøndere.

Kirken er et annet sted

I Krakow er det et utall kirker, og kirkegjengere. Under den kalde krigen var det kontakt mellom kirken og folket og kirken fremma dialog alle veier og fikk kredd. Nå er det annerledes, nå styrer kirken kun med gammeldags moral, virker det som, og for gamle polakker er ikke det noe problem, til og med fett som faen, det middelalderske har vist seg og det er det. Kirken er ikke lenger der folket er.

I dårlig humør

Da Marco Polo kom tilbake til Italia med sin beretning, var det ingen som trodde ham, han ble kasta i fengsel. Nå har jeg lest Marco Polo, og det er ikke umulig at hele denne beretningen er løgn og bedrag, ut fra hva han hadde hørt om Kina og India av andre, for skildringene er meget stereotype.
Vel, dette er interessant, for å påstå at mine skildringer fra Polen er sanne, går på om man tilskriver meg integritet, jeg har opplevd en gang å skrive et dikt som en fyr ikke trodde jeg hadde finni på selv, han var advokat, han gnålte om at nei, det der må du har stjælt, og jeg kunne selvfølgelig ikke argumentere, overfor slikt står man maktesløst, men i dag er det jo han bevisets stilling ligger på, han måtte finne ut hvor dette diktet eventuelt sto hen, sto på trykk, var laga, det er det eneste som ville holdt i en eventuell rettssak, men ett fett, han trodde ikke jeg kunne skrive så bra dikt spontant, rett ned, der og da, det gikk utenom hans forestillingsverden, det ække mulig!
Sånn er folk.
Og også her, i Krakow, som jeg kan kalle sitatbyen, alle katolske universitetsbyer er slik, også Bergen, der Georg Johannessen ble kjent som Norges skarpeste intellektuelle, han sa ”Mine bøker består bare av sitater”, en annen slik kjendis er Kjell Askildsen, som har sagt at det går ikke an i litteratur å finne et nytt innhold, bare en ny form. Ukk.
Dette er Norge, have a nice day.

Nytt syn på Polen

Polakker er som meg, de gjør så godt de kan, som alle. For å si det som de er, er de greie folk. Videre er de tilforlatelige og enkle mennesker, lette å ha med å gjøre. De er ikke kinesere, ikke engelskmenn, men det er ikke jeg heller, vi kan ikke noe for dette, heller ikke er vi tyskere eller franskmenn. Eller italienere, for den saks skyld, eller fra Mogadishu, nei, dette er etnisitet som det skal være, på sitt beste.
Dermed har Polen interesse, polakker har en annen måte å se tingene på, helt greit. De er for eksempel ikke forsofne, dvaske, de gir ikke opp så lett, promper mindre.
De legger seg ikke tilbake og sier alt er så ”skjedelig!”
De skal ikke oppvartes, som norske jenter.
-si noe interessant, -a! Norsk. Det holder ikke her, du må si noe selv, være først, på’n.

Polakkenes forhold til resten av verden

Mange polakker reiser mye, i vår tid, før 1989 var det begrensa hvor mye de kunne reise. Med EU er det ingen begrensninger og det er polakker overalt, plutselig. Både her og der, i Norge over hele landet, i hver liten by, en type kolonisering.
Tvedestrand, for dem som ikke vet det. Er en yndig liten sørlandsby. Hva vet polakkene der om det. Kjenner de den visa. Neppe. De jobber.
Jeg møtte en polakk i Oslo, som kunne bra norsk, som var hånlig overfor nordmenn. Så de har samme holdning ute som hjemme, det fins ikke noe annet enn Polen, alle andre er untermensch.
En hel hær av polakker er nå over hele verden for å promotere dette synet. He he.
Interessant, det minner meg om engelskmenn rundt i verden og på Mallorca som ikke forandrer seg det døyt og fikser seg engelske puber med engelske fotballkamper og det er det. Kolonialister.
Det gikk før.

Umulig

Myśłeć. Tenke, mene, tro, polakkene er ikke interessert i hva jeg mener og tenker. De lurer på om jeg skjønner hva de sier, ellers kan det være det samme. Jeg ser, i begynnelsen her prøvde jeg å bygge opp polsk språk på formen jeg mener, at, men det falt i fisk.
I think, that…
Nei, det ville de ikke høre på, de bare viftet meg vekk, det var det.
”I Polen er det vi som bestemmer.”
Jeg tenker, ergo er jeg, jo visst, din tanke er fri, aha, hva mener du???
I Zakopane for litt over to år siden kunne jeg ikke noe med ei bikkje som sto og bjeffa utenfor et galleri vi skulle inn i, men eierinnen fortrakk ikke en mine, så ikke på meg, ignorerte fullstendig at jeg kvia meg, da gikk jeg.
Hun hadde ingen som helst tanke om at jeg kunne være en smule redd for denne ekle bikkja, dette beistet, bare rista på hodet, ”myndig”.
Sånn er polakker.
Hvis du ikke er som dem, kan du bare dra til helvete. Ha det bra.

i dag

Polen. Et immanent land, seg selv nok. I egen tenkning fins lite annet enn Polen i Polen. Derfor er det vanskelig å snakke med polakker. De blir borte, under et telt, for å snakke metaforisk, blir innadvendte og interne veldig fort.
Og de vet det ikke selv, de tror det skal være sånn. Polen som alt i verden, som grunnlag for ens eksistens, pluss polsk språk.
Det har ikke alltid vært slik.
Nordmenn vet i større grad at alt ikke dreier seg om Norge.
I Norge hadde en polsk forfatter sittende mye på kafé i mye større grad blitt tatt kontakt med.
Polen har ikke innvandrere. Men ikke viktig i denne sammenhengen, jeg ble mye tatt kontakt med i begynnelsen, og prata med på engelsk, men så flyr de ut i politiske diskusjoner som jeg ikke er enig i.
Og da blir de sure.
Et minne, jeg flirte av at polske parlamentarikere fra et bestemt parti ikke ville bli med på offentlige diskusjoner på engelsk på polsk TV.
Det der syntes polakken jeg snakka med ikke var morsomt i det hele tatt, ikke for fem øre, mente at engelsk, nei, i Brüssel fins oversettere.
Så da ble det stopp.
Polsk er dessverre ikke et verdensspråk. Engelsk er det.
Det er greit at Polen er sentrum i verden for dem, for meg også, når jeg er her. Men det fins flere land i Europa, og flere byer i Belgia, dessuten er Ungarn et problematisk land for tida, og så videre, interessante tematikker for enhver.

Studnia

Studnia
Hente seg inn, vente på mat, videre er det i min interesse å få fram en del aspekter av dette stedet som ikke har noen som helst forbilder noe sted. Beliggende et sted i Krakow og det er ett fett hvor dette er i første omgang, et og et og alt i ett.
Ok, det er fiskesuppe her, premiert, videre vet jeg noe som har slagkraft her om jøders helhetlige syn på livet.
Hm, alt velter ikke over meg på en måte her, dette tas for god fisk.

http://www.studnia-zyczen.pl

Kjekke unge polakker

Det er nok ikke mange som skjønner dette tydelig og greit, og kan flire av dem, disse kjekke unge polakker, ikke i Norge, ikke noen steder jeg veit, brautende selvsikre drittsekker. Bramfritt flyr de fram, temmelig følelsesløse og har gjerne krigere til fedre og er de verste pappagutter du kan tenke deg.
Katedralsk, kan jeg kalle dem, for de er katolikker også, marsjerer for Gud og fedreland overalt i verden hvor de ferdes, som polske snekkere i Noreg og i det hele tatt på frierferd i Hardanger over alle støvleskafter og smilende og ekle og ikke-kommunikative.
Selvfølgelig har de rett! Og skal bestemme samtalens gang og lurer liksom på hvem du er, men det er for å kunne bruke det mot deg når det passer dem, og det er hele tiden, for de skal ha makt.
Yo! De er idioter uten intellektuell dybde, de er imbecile på fjernstyring, de er grunnleggende sexistiske og mener alle kvinner bare er puledukker.

Polsk

Når man lærer seg polsk, uten lærer, uten noen å snakke med det om, er det en greie at man bygger det opp suksessivt. Så man har en del linjer, og man har en del kunnskaper, og det er en greie å sette det sammen nå, og jeg har en rekke nå som begynner med det latinske ”res”, for ”ting”, polsk ”rzecz”, som er samme ordet, en ting. Og dette kan man gå ut fra, the name of the game, tingen, kaffekoppen her, bordet, stolen, og så videre, med fellesbetegnelsen ting, teskje.
Hva er ting. Hva er ikke ting. Sukker er ikke ting, det er noe annet, et stoff, en substans, substancja, på polsk, kaffe er også slik substans. Ok.
I klassisk grammatikk er begge deler ”substantiv”, fuck.
En drink, er verken ting eller stoff, det er noe annet, det er en drink, her polsk ”krupnik”, som er en søt vodka som likner St. Halvard likør, bare mer tyntflytende, man kunne kalle det en ”enhet”. Unit, på engelsk.
Krupnik er her en helhet, et shot-glass med stoffet ”krupnik” oppi, som koster en sum, her 7 zloty, 14 norske kroner, NOK.
Krupnik kan drikkes. Pić. Drikke er på polsk pić. Jeg drikker heter piję.
Wolność, frihet, swoboda betyr også frihet.
Her kan man dirke opp språket.
Man har et glass krupnik foran seg, man kan drikke dette hvis man vil, det står der tilgjengelig.
Man tenker ikke mye over det.
Det er der som en del av de nære omgivelsene, som omfatter et bord, en laptop, et askebeger, en sigarett, et rom.
Frihet.
Noen kan komme inn i dette rommet, mitt rom. Og snakke.
Så kan vi ha en samtale. Rozmowa, på polsk.
Om været? Kanskje. Dobra pogoda! Fint vær! Pada deść! Det regner!
Og så kan en nordmann komme inn her og lure på hva jeg drikker og hvor mye det koster og kanskje kjøpe seg en sånn selv. Sånn.
Når jeg sitter her med krupnik sitter jeg her også med et forslag for hva andre kan kjøpe. Dobra? Godt? Greit? Ja. Tak.
Dobrze. Gut. Sehr gut. Tres bien. Good. Very well. Okay. Bra.
Da snakkes polsk.
Så kommer personen fra baren med en krupnik. Na zdrowie! Skål!
Jeg har skapt vilkåret for samtale.

Sær hymne

Å lese folks ansikter kan være skremmende. Selvsagt vet man lite om hva som fins bak fasaden, av alskens dritt og møkk, samt baktanker og desslike, grunnen til at folk snakker med deg, for eksempel, til og med grunnen til at folk ligger med deg, mener det samme som deg, samarbeider med deg, kaller deg venn og greier, promoterer deg, nei, det er ikke mulig å si noe om slikt i det hele tatt.
Baktanke ja, en agenda, det er blomstrende dette, for meg som lever i et land som husker kommunismen, der man ikke kunne stole på noen, der din sexpartner i går anga deg i dag, nei, det er lite moro.
Agenda, her jeg er på café Botanica i befippelsen i Krakow Polen og fikk noe greier som var godt på bordet, en eller annen pai, med kylling og spinat, godt.
Torty, oppfatta jeg at det kalles, uansett, dette er pai, og det funker for meg og jeg spiser med appetitt, noe jeg ikke har for mye av i dette landet, shit.
Jeg ser lureriet overalt og hva skal man sette som fellesnevner for dette, jo møl.
Folk skal bare bruke deg til et eller annet, hva tjener jeg på å ligge med deg, for eksempel, servere deg god mat, være vennlig, nei, det krigerske i den moderne verden, der det bare gjelder karriere og dritt, er møl.
Det kan være nyttig for kvinne xx å ha hatt en natt med xy og ikke minst med xyx og xyzz, for eksempel, det gir kredd i en del sammenhenger hvor det fins notabiliteter, som bestemmer smak.
Vanskelig det der, ligge med feil person, nei, schupp, taper man poeng i hierarkiet, faller to etasjer ned, som i et stigespill, rykk tilbake til start og greier, man leser feil bok og da må man bruke år på å gjenoppbygge tilliten blant de som påstår de har peiling.
Sett sammen med feil person, det klassiske bildet av Arne Trehold og Titov en natt i Wien er jo noe som på den tida hadde hevd som avgjørende bevis for at Treholt var storspion og fare for rikets sikkerhet.
Sett i feil sammenheng, jeg snakka en gang med en fra frp på en stand i Oslo og mista totalt kredd i en del miljøer, videre leser jeg nå i Polen Adam Michnik som er god mann og nesten en helt for meg og er polsk solidaritets-intellektuell og redaktør av stor avis Gazeta Wyborcza, Polens Vaclav Havel, må jeg mene, rett og slett, han der skulle vært president, ikke Lech Walesa, fra 89, men nei, han er her i mitt miljø stempla som kommunist og jøde og farlig fyr.
Jeg ser, Adam Michnik er en viktig person for den polske dialog, innad, under kommunismen, i hans verk The left and the church, som jeg leser nå, og vil ha fortsatt dialog utad til Russland og EU og fikk sin president valgt nå Komorowski, slik at det er dette partiet som har makta i Polen nå, nasjonalistene surmuler.
De vil ta en grusom hevn, ser jeg nå overalt og de skal ha Polen tilbake til kampsonen.
Og de jobber altså for at kommunist og jøde som skjellsord igjen skal komme til heder og verdighet, ha ha ha.
Entartete kunst ja, jeg har begått her i Krakow en type ikke-polsk kunst, jeg har til og med driti ut Polen og den katolske kirka og humret over det og sagt indirekte at til og med Solidarność bare er det rene fyllevrøvl.
Der gikk jeg for langt.
Aha.
Nei, det ordner seg vel.

The possibility of learning Polish without getting stupid.

Jeg kan engelsk, og tysk, det har jeg lært via jenter. Engelsk lærte jeg å snakke da jeg måtte, traff noen sveitsiske jenter der det felles språket ble engelsk, tysk lærte jeg meg av en tysk jente som ville lære seg norsk, mot at hun lærte personen tysk, oppslag på Blindern. Noe slikt har ikke skjedd i Polen.
Vel, det kan skje, men det må være en felles interesse i det, rett og slett, jeg hadde privatlærer tre timer som jeg betalte for, lærte noe, men det ble for sterotyp undervisning ovenfra og ned, så jeg slutta, vel var dette en jente, men fuckings husmor, så jeg kan fortsatt hva å lage middag heter på polsk, gotuje obiad, eller kolacja, lunch.
Jeg kan relatere til dette nå, lærte noen adverb av typen ”zwykle”, vanligvis, og często, ofte, det har satt seg.
Jeg kan lære polsk, men det er spørsmål om jeg vil, om det har noen hensikt, om det er samtaler her som har interesse, vanligvis, zwykle.
”już”, et nyttig og mye brukt ord, som betyr ”instant”, -du får det med det samme, już, jøss, zaraz betyr ”straks”.
Vel, straks kan jeg si mer om dette, men det er gutter her som er så sure og konkurrerende, her kom det en snerten drittsekk inn som lagde dårlig stemning og masa og satte seg ved nabobordet rett ved siden av meg med samme type pc for å ta meg, rett og slett, skal dominere, finner jeg fram til, gutta skal hevde seg i en eller annen vals og overta samfunnet, hater foreldrene, regner jeg med, med full rett, men det skal for faen ikke gå ut over meg, han trenger bank, jeg slår ham ned. Det var det. Ut! Jeg tar og lemper ham ut på gata og fuck Blindern og din jævla latterlige opposisjonstrang, morra ri!!
Jeg er faen meg mer opposisjonell enn deg, og som ikke det halve kunne vært nok, du er en jævla streber. Streber! Og i tillegg en nerd som gjør alt riktig og tenker ikke selv og er bare del av det noen kaller ”ungdomskulturen” som næringslivet tjener masse penger på ved et latterlig liv med playstation og eskapisme og fruentimmeri, du blir knall lik far din dersom du holder på på den måten!
Ah, slik er det.
Vel, slike folk skal man liksom lære polsk av, no way, en sånn stupid tulling vil jo ikke kommunisere med deg, og disse to jentene her borte ikke heller, for de skal bare se attraktive ut for slike idioter som han her, dette er Polen.
Welcome to Poland have a nice day, dette er ikke riktig, det er en ren internalitet, en vennekrets, en mafia, som snakker polsk og mener at det må alle andre lære seg også og er fremmedfiendtlige, det er som et hesteveddeløp og det er jeg ikke med på og skjønner innvandrere i Norge som blir utsatt for det samme, snakk norsk, nei, ikke faen.
Ok, man får bare se og være tålmodig, min tid kommer nok.

Poland in the future

Poland in the future
Well, we are contemplating a nation that lives in the past, no future for you, and the Polish nation, equipped with a moderne development that is no longer suicidal.
Then, there is i huge transformation ongoing.

Produktinformasjon

Polen er et produkt av sin fortid. Hvem er ikke det. Når folk har levd lenge isolert fra hverandre, oppstår gjerne vesentlige forskjeller, som manifesterer seg blant annet i forskjellig språk og tenkemåte.
Polen er et land nå midt i Europa, av slavisk herkomst, med vest-europeiske innflytelser. Slik kan man se det, i første omgang, og det er katolsk kristendom, i stort, i hovedsak, det er innflytelse sørfra, fra Rom.
Dette er enkelt, til en begynnelse, for å forstå Polen, og så må man se på de tidligste tider, hvordan skillet mellom slavisk og germansk kultur oppsto, det vet jeg lite om, og vet at år 900 gikk grensen ved Elben.
Videre mener språkforskningen at indoeuropeisk språk er felles bakgrunn for germansk og slavisk, og at litauisk er det eldste språk i denne kulturkrets, der mest original indoeuropeisk er bevart.
Jeg har en greie på dette, der prøyssisk er forstått som et litauisk språk, opprinnelig, fra Köningsberg-området, der sånn sett både polsk og germansk har sitt opphav.
Likheter mellom tysk og polsk fins, som i ordet ”handel”, likeledes er det en del likheter mellom polsk og engelsk.
Jeg selv er i min begynnelse av denne forskningen.
Språk, makt. Skal man se dette forholdet, er det de språkmektige som bestemmer diskursen, overalt, som i Polen, de som kan snakke fort og lenge og overdøve andre får lagt premissene for samtalen.
”nei nå er det jeg som snakker!”
Utviklingen av en skriftkultur synes å ha foregått rimelig samtidig i slavisk og germansk område.
Vel, det er noe med romerrikets fall, ca år 500, da oppsto det et germansk Frankerriket, som år 800 hadde stormaktsinterpretasjon, Karl den store, og coina middelalderen og den kristen-verdslige stat.
De slaviske og de skandinaviske stater oppsto ca år 1000. De nåværende.
Som kristne stater.
Ok.
Tyskland blir dermed mer et grensetilfelle, der det nyskapende oppsto i Paris. Frankrike, som både var romersk og germansk.
Ja, da kan man forstå Polen mer implisitt i denne sammenhengen, med dynastiet Piast fra rett før år 1000. Som fikk en anerkjennelse av den tysk-romerske keiseren Otto.
For meg blir det da mer kontinuitet, der Polen fikk innflytelse sørfra, via Wien, habsburg.
Den romerske papale kristendom kom inn her uavhengig av vest, etter hvert.
En verden med Roma som sentrum fortsatte. Lynende. Til de katolske statene Østerrike og Polen, det katolske Kroatia. Og Litauen er katolsk. Øst for dette er det ortodoks.
Serbia, Russland, Ukraina. Hellas, Bysants, som senter.

Katolisismen

Jeg er ikke katolikk, er ikke vokst opp med det, i Polen blir jeg betraktet som protestant. Fra Norge, sånn er det bare. Og det er greit. Den kristne diskurs er den eneste. Stress. Gammelmodig, og man halter.
Hvordan er det i Norge, nei, der er den kristne diskurs ikke til stede, i offentligheten, ikke i det hele tatt, omtrent, bortsett fra som en type intellektuell øvelse.
En forskjell.
En skjevutvikling i forhold til hverandre, merkelig sak, jeg tror det er mulig å forstå.
Kristendom som kulturproblematikk, når man ser nettdebatter om kristendom i Norge, er de meget imbecile, som i USA, man er for eller not.
Jeg ser det levende her i Polen i forbindelse med dette, det vil jeg tre i forbindelse med.

Polakker tar aldri feil, bortsett fra når de tar feil

Nei, en polakk gjør ikke feil, aldri, det er opplest og vedtatt, som en blues tar aldri slutt, dette stresset som kommer på straks en går av flyet i Kraków er så vilt at det nesten slår en til jorda med det samme, ikke rart at ”robot” er kommet på her i denne kulturen, av Stanislaw Lem, de bare jobber og sliter ikke og går som en klokke hele tiden og i samtaler og har rett.
Stanobisko, sier de i parlamentet, påstand, vedtak, innstilling, hele tiden, nei, stanowisko, det betyr innstilling og det kommer hele tiden og man kan gå inn i det polske språket der standhaftig er det sterkeste polske, de gir seg aldri.
De står ved det de gjør, og det er det og dette er ikke feil og de ser på deg megetsigende for det de sier er gjennomtenkt og lurt og i det hele tatt meget smart, det er bare det at premissene kan halte.
Det er menneskelig å feile, heter det, errare human est, men det gjelder ikke for polakker.

Poniedziałek szewski

Blåmandag, på polsk, Blaue Montag, på tysk, szewc er skomaker, altså skomakerens mandag. I dag. Mandag hele året, ingenting å le av, synger vi i Norge, vider er dette noe å bite i, der jeg sitter i gata Szewska, og lurer på dette.
Observatør der andre tier, i ferien, 2. august, om jeg må be, hvordan er formen? He he, nei, ikke spørre om dette, fly på jobb og greier, nå er det ikke hælj lenger, shit, man sparker i stein og må gå på en ny fuckings uke. Gleder meg til freddan!
Vanlig, lunsjpause mandag, et ork, nei, jeg vet dette.
Opphavet til skomakerens mandag skal visstnok være at skomakere var kjent for sin drikkfeldighet, det ble en offentlig sannhet, hvor gammelt dette er, lurer jeg på, men i Norge er håndverkere generelt kjent for å drikke mye, jobbe mye og så drikke mye, hvorfor det.
Hm. By. Kraków. Gammel borgerlig by, der håndverkere bodde og jobba og skaffa mat til borgen og klær og i det hele drikke. Sko.
Det symbolske, at man må sko seg på nytt på mandag, igjen og igjen, for å komme i form til å jobbe igjen, etter rølpefylla i helga, ja, takke meg til, det vanlige liv, Krakow har dette også.
Mandag. Ny uke.

Prostitusjon i Krakow

I gamle dager sa man i Albania, under kommunismen, at her foregår ikke kriminalitet, for det er forbudt. Mulig dette var en fleipete kommentar, som nordmenn som hørte det tok bokstavelig, det er sannsynlig, men uansett, skal man betrakte prostitusjon i Krakow, må man bruke dette konseptet. Nei, det fins ikke.
Å forskjønne sitt land er meget vanlig, og ikke minst sin familie og vennekrets, nei, her fins det ikke problemer nei, god dag!
Nei, man vet, komme på selskap til venner og de står smilende og mottar i døra, etter å ha krangla så fillene fyker i tre døgn kontinuerlig. Uff.
Bildet av Krakow som en pen og skikkelig og kultivert og interessant by er noe å selge turister verden over, Krakow under jorda er jo noe annet, som overalt, i Oslo har man ikke klart å skjule Plata.
Krakow er jo slik at det er stor underjordisk brønn under, konkret, puber 2 og tre etasjer under gatens overflate i hele sentrum.
Av og til kommer dragene og øglene opp. Som gjøglere, gatemusikanter og alle mulige andre folk som ikke uten videre ses, Krakow som partyby, der turister lokkes ned under jorda for en billig penge.
Åpenlys prostitusjon fins her ikke. Heller ikke narkomani.
Det kan synes som om til og med slikt er kultivert her. Og det er det.
Man har sett prostituerte her, og narkomane, men de har stil.
De som ikke har stil, er tiggere, klassiske gamle alkiser.

I en viss forstand jobber alle polakker i VG

Hvis man definerer VG som en løgnaktig avis som bare er produsert for å tjene penger, jobber alle polakker der. VG er ikke opptatt av å fortelle om det som skjer, for det er privat. Verken polakker eller VG har fått med seg at de fleste ulykker skjer i hjemmet.
For meg har VG blitt et fortrengningens symbol, å ikke snakke om vesentlige ting. Familiens avis.
En avis pappa kan lese etter jobben for å unngå å snakke med mamma og barna, en god grunn til å si Hold kjeft kjerring når sporten begynner, for VG har landets beste sportskommentator, Truls Dæhli.
VG er en sånn avis, og alle polakker er sånn, polske kvinner skal helst ikke jobbe, bare gå til hånde og være deilige og pene og pyntelige og føde barn, helst gutter, som mannen, typen kan ta med på fotballtrening slik at de kommer på landslaget og scorer.
Polen er nå et konservativt land, der i høyden 10 prosent er sosialdemokrater, resten på den ytterste høyresida der penger og religion styrer.
Der menn er menn og kvinner er dukker og mannen jobber i VG.

Fra Angelico

1400-tall. Et sveip inn i middelalderen for å forstå Polen og ikke minst Europa og den polske arkitektur og videre filosofien som holdt Europa oppe.